ANSIKTSKREMER, fancy hårprodukter og dyre parfymer. Ved første gjennomlesning minner denne oppramsinga om baderomshylla til et gjennomsnittlig forfengelig kvinnemenneske. Dessverre har slike forsamlinger med kosmetisk viss-vass blitt standardinventar, hos den stadig snik-androgyniserte mannlige delen av befolkinga. Her skal jeg ikke stå og kaste stein i glasshus, da jeg er skyldig som androgyn jålebukk.

Skriv din kommentar i kommentafeltet nederst

Å STEMPLES SOM jålebukk alt annet enn en hedersbetegnelse. En måte mange menn, deriblant meg selv, prøver å kompensere på, er å gå tilbake til den macho steinaldermannen. Den ultimate måten for dette er å fange egen middag. Likeheten med steinaldermannen stopper derimot ved behovet for å nedlegge et bytte.

SENEST DENNE helga prøvde jeg å tilføre kreditt på «mannekontoen» min, ved å dra på fisketur. Først og fremst måtte det graves mark. Jord under neglene, ja, jeg er en ekte mann! Sen 30 eksemplarer av feit meitemark ble brutalt revet ut av sitt habitat, og stappa ned i et syltetøyglass med et bestialsk knivstukket Nora-lokk.

VIDERE BAR turen opp til fjells. Sekken ble fylt med slukesker, fiskesneller, kaffe, kjeks og brød, før jeg bar i kast med vandringa over høye fjell og vide myrer. Akkompagnert av et symfoniorkester bestående av mygg, klegg og annen flygende faenskap gikk kilometerne unna. Tre timer etter min vanding innover fjellheimen hadde starta, var målet kun minutter unna. Fjellvannets vakre hvite overflate starta å komme til syne. Raskt går det opp for meg at fjellvannet egentlig ikke skal være hvit, men blå. Jeg har gått tre timer for å finne et islagt vann.

I FORBANNELSEN over den pokkers isen, gjorde jeg det man alltid burde gjøre når man møter motstand i livet, jeg la meg for å sove. Midt i tykkeste bjørneland i indre Troms marinerte jeg meg inn i myggolje, og la meg for å sove. Før jeg sovna slo den androgyne jålebukken i meg til med full kraft. I det minste kunne jeg få noe ut av denne turen, ved å jobbe med brunfarga mi. T-skjorta ble kasta og myggolja ble blanda ut med solkrem. For ei salig kjemisk blanding. En time senere våkna jeg opp, ikke oppspist av bjørn, men av mygg. Isen var sjokkerende nok også der, og den ville neppe forsvinne innen de neste minuttene.

RESTENE AV maten og ble fortært, før man gjorde retrett fra mygglandet. Steinaldermannen i meg hadde svikta totalt. Dersom jeg faktisk hadde levd for 10.000 år siden og skulle ha fora en flokk, hadde de forblitt skubbsultne. Jeg kom tilbake uten å engang ha væta fiskesnøret. Det eneste jeg hadde igjen for turen var en litt mindre hvit hudfarge, perfekt i tråd med jålebukkene jeg egentlig er.