Av Roar Jørgensen, styreleder Naturvernforbundet Midt-Troms, Oddvar Hagen, styreleder BirdLife Troms, Jann-Oskar Granheim, styremedlem Midt-Troms Naturlag og Leon Johansson, medlem BirdLife og Naturvernforbundet Midt-Troms
I artsdatabanken kan man lese at den lille måkefuglen med svarte føtter, krykkja, har vært en karakterart i våre fuglefjell. Arten har gått sterkt tilbake siden 1980-tallet og har forsvunnet helt fra mange fuglefjell.
I vårt nærområde er det mest kjent at krykkjekolonien på Bleiksøya, som bestod av mer enn 5.000 par, har forsvunnet fra fuglefjellet. Det var også en koloni på Hekkingen med ca 200 par som forsvant på slutten av 1970-tallet da det kom mink til øya. Predasjon fra mink og havørn er nok stor der koloniene ligger dårlig til. Derfor er hus i bebygde strøk attraktive hekkeplasser!
En del av krykkjene fra fuglefjellene har søkt tilflukt nært mennesker der de har hatt god hekkesuksess. Det kan man blant annet se i Tromsø, der det er blitt tilrettelagt med såkalte krykkjehotell ved siden av bebyggelsen for å redusere konfliktnivået mellom krykkjene og huseierne.
Det er likevel viktig å understreke at krykkjene ikke er kjent for å stjele mat fra oss mennesker, slik som noen ganger kan være tilfelle med for eksempel gråmåke. Krykkjene søker tilflukt blant mennesker, men henter mat fra havområder i nærheten slik de alltid har gjort.
Midt inne i hamna i Botnhamn på Nord-Senja stod det ei kai med et stort bryggehus. Denne kaia og brygga ble i sin tid brukt som stoppested for lokalbåten som trafikkerte mellom Tromsø og senjabygdene. Dette bryggehuset ble flyttet på ettersommeren i 2023 og plassert ved fergeleiet for ferga Botnhamn-Brensholmen.
På alle vindusbrettene og passelige utstikk på dette huset hekket det krykkjer i 2023, og det var aktivitet ved disse minst 15 reirene etter at bryggehuset ble plassert ved fergekaia.
Det ble observert at minst ti av disse reirene var i bruk fra tidlig mars i 2024. Da var krykkjene på plass og i gang med pardannelse og reirbygging, og senest i begynnelsen av april var det vanlig aktivitet ved reirene på huset.
Lørdag 13.04 var samtlige vindusbrett med krykkjereir fjernet, og på alle utstikk var det slått skråstilte blikkplater som helt hindrer krykkja å lande der. Dette strider mot prinsippet om at man ikke skal forstyrre fugler og dyr ved reir eller bo. I hht. Lov om naturmangfold er dette strengt ulovlig.
Ǥ 6.(generell aktsomhetsplikt)
Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede».
Det kan nevnes at Hammerfest kommune ble dømt for grov overtredelse av naturmangfoldloven i 2021, for å ha spylt bort påbegynte og ferdig bygde krykkjereir i hekketiden. Boten ble på 120 000 kroner. Dommen klargjør at reir under bygging er «reir» i lovens forstand. Hålogaland lagmannsrett skriver at: «... ved at begrepet «reir» også omfatter ynglesteder kan det ikke kreves at reiret er ferdig. Det vil i hvert fall være tilstrekkelig at krykkja har samlet seg for å formere seg og har påbegynt reirbygging».
Krykkja står oppført på rødlista for norske fuglearter, og betegnes som en sterkt til kritisk trua art
Vi vet ikke om tiltak på bygget er omsøkt eller tillatt fra kommunalt hold, eller om dette kun har skjedd på privat initiativ. Uansett er dette noe som etter vår vurdering strider med intensjonene i loven. Vedlikehold eller restaurering av bygg må kunne foretas på ei tid på året når fuglene ikke hekker. Krykkja starter hekking tidlig, fra februar-mars, og ungene oppholder seg ved reiret ei god stund utover høsten før de forlater helt.
16.04 ble det observert 35 individer av krykkje som holdt til på bryggehuset og i området omkring. Det ble ikke observert tilløp til reirbygging; det var gjort umulig fordi det var de vindusbrettene og utstikkene som ble fjernet som utgjorde «fødestua» for krykkjene i Botnhamn.
Disse 35 krykkjene må nå velge mellom å avbryte hekkingen, eller å flytte til andre høvelige hekkeplasser i nærområdet. Det kan for eksempel være på andre husfasader i Botnhamn, på Finnsnes eller i Tromsø. Mest sannsynlig vil ikke disse krykkjeparene få avkom i år.
Krykkja står oppført på rødlista for norske fuglearter, og betegnes som en sterkt til kritisk trua art. Det anslås at bestanden nå er under ti prosent av det den var på 1990-tallet. Arten trues fra mange hold, som nevnt innledningsvis.
Vi har friskt i minne den forferdelige tragedien med fugleinfluensa i Øst-Finnmark i fjor sommer, der det ble samlet opp over 15.000 døde krykkjer i Vadsø; hvor mange tusen fugler som lå døde på havet og i terrenget får vi aldri vite. Dette betyr at vi må passe enda bedre på at denne måkefuglen får gode vilkår for å reprodusere seg i årene som kommer.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her