Jeg stiller til valg for Arbeiderpartiet fordi jeg har lyst å være med å påvirke til det beste for lokalsamfunnet vårt. Opplevelsen av å være kulturarbeider i en pandemi sitter sterkt i kropp og sjel. Jeg kjente på følelsen av å være unyttig, maktesløs, rett og slett opplevde å ikke ha en samfunnsmessig verdi som musiker.

Da ble det en gave å være første vara til kommunestyregruppa, delta i lokalpolitikken og etterhvert steppe inn for Nils Foshaug da han tok vind i seilene videre til Stortinget. Min drivkraft har alltid vært å skape, engasjere og gjennomføre, og på kort tid så har det altså blitt morsommere og mer meningsfylt å ytre sin mening fra en talerstol borte på Moen enn å spille konsert. Jeg elsker å være med i lokalpolitikken, og engasjementet mitt er i Målselv!

Politikk er engasjerende, lærerikt, meningsfullt, vanskelig, spennende og også morsomt. Hvordan vi snakker om politikk har mye å si for rekrutteringa, som igjen er helt avgjørende for å bevare et godt lokaldemokrati for framtida.

En ordfører skal anerkjenne uenighet, men dempe konflikt

Det er slått fast at for få unge engasjerer seg, vi har ikke oppnådd god nok kjønnsbalanse, vi rekrutterer inn kvinner — men klarer ikke å beholde de, småbarnsforeldre er nærmest fraværende, og vi får overvekt av menn på 50+. Vi treng alle som engasjerer seg i politikken, dette er ren frivillighet. Men hvis stort sett samme befolkningsgruppe sitter i mange av de bestemmende politiske vervene, så påvirker det politikken. Det er problematisk.

Kommunestyret har som jobb å finne de beste løsningene for innbyggerne.

I mindre kommuner, som Målselv, har vi ikke de store politiske skillelinjene, som man ser nasjonalt. Vi har forskjellige ideologiske utgangspunkt ja, men det burde være større evne til å se i lag og finne gode fellesskapsløsninger. Hva er til fordel for samfunnet som helhet? Og hva slags rolle bør en ordfører ha i denne sammenhengen?

Nå er det valgkamp. Da ligg det i sakens natur at vi politikere skal snakke om hva vi er uenige om. Men om vi blir mer opptatt av polarisering, konflikter og motsetninger, enn det å faktisk komme fram til de beste løsningene for samfunnet — så taper vi. Det blir begrensende for politikken i seg sjøl, og muligheten for å finne løsninger blir svært marginal.

Skal vi ha sjans til å møte de utfordringene samfunnet står ovenfor nå innenfor eldreomsorg, befolkningsnedgang og levere så gode kommunale tjenester som vi kan, ja da må vi endre virkemiddelapparatet i Målselv. Vi må ha en ordfører som går foran med et godt eksempel, en samlende ordfører og en ordfører for alle. En ordfører skal anerkjenne uenighet, men dempe konflikt.

Vi må sørge for at folk tør å uttale seg på nytt og på nytt, at folk ønsker å engasjere seg. Bare sånn får vi unge folk inn i politikken og bredde i sammensetninga av folkevalgte, slik at vi har et demokrati også i framtida.

Godt valg!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her