«Det er lettere å knuse en fordom enn et atom», skal Albert Einstein engang ha sagt. Det er med andre ord særdeles vanskelig. Særlig om en selv ikke vil eller evner.
For som sosiale individ har vi et behov for å høre til og danne oss en identitet. Dette gjør at vi knytter oss til grupper og definerer hvem vi er ut fra gruppens tilhørighet, gjerne i kontrast til andre grupper. Slik starter vår identitetsdannelse, som er en prosess der vi både knytter bånd til noen, samtidig som vi bevisst (eller ubevisst) fjerner oss fra «de andre».
Det blir «vi» og «dem». Vi begynner å kategorisere andre grupper og skaper oss fordommer om og mot dem. Når en kategorisering går over i en fordom, har vi med en negativ generalisering basert på en mangelfull og lite fleksibel oppfatning av gruppen å gjøre. Vi skaper altså forenklede, og dermed ganske så feilaktige, forestillinger om andre grupper. «De er jo slik og slik». Dermed blir også våre fordommer relativt motstandsdyktige mot forandring.
I Sørreisa har Arbeiderpartiet vært det ledende partiet, og hatt ordføreren, helt siden krigen (med unntak av perioden 2007 til 2011). Her har fenomenet «inngruppefavorisering» fått godt rotfeste. Altså at de tror at deres gruppe er bedre enn de andre. Med det har også arrogansen vokst, mens åpenheten for nye ideer og tanker omtrent er blitt nærmest fraværende.
Det virker som om det å beholde og befeste egne fordommer er blitt et mantra for deler av Sørreisa Arbeiderparti, fordi det er det tryggeste. Disse har, via posisjoner og gjennom sosialt samvær, skaffet seg popularitet hos mange. Og skapt skiller på «oss og dem» gjennom å baksnakke, angripe, såre og mobbe sine meningsmotstandere. Særlig i siste kommunestyreperiode har fordommene økt.
Ett er at de erfarne og meningsbærende i Sørreisa Arbeiderparti har blitt mer indoktrinert med egen politikk. Det som er verre er at fordommer så lett smitter over på de nye og uerfarne. Dette skaper unødvendige skillelinjer, diskriminering, fiendtlighet og i ytterste konsekvens hat. Og fordommene videreføres.
Kanskje er det håp om at fordummingen kan ta slutt sammen med fordommene
Den måten enkelte i Sørreisa Arbeiderparti ser på, og behandler sine meningsmotstandere, er destruktivt. Og lite matnyttig. Skal en fortsette å lukke ørene for alle ideer som ikke er ens egne, og hegne om sine egne inngrodde forstillinger, vil det aldri bli framgang for Sørreisa.
Skal vi klare å bygge et mer bærekraftig og inkluderende samfunn i Sørreisa, må inngrodde fordommer mot meningsmotstandere bekjempes. Vettet her i bygda er ikke plassert bare hos ledelsen i Sørreisa Arbeiderparti!
Dessverre kan ikke fordommer bekjempes kun ved hjelp av kunnskap. Dette fordi fordommer også handler om følelser. Det gjør fordommene lite fleksible og håndterbare. Men det må starte et sted, og det bør kanskje gjøres av (særlig) ordfører, gruppeleder og styret i Sørreisa Arbeiderparti i fellesskap.
Kanskje noe så enkelt som hvordan en omtaler meningsmotstandere på interne møter er et sted å starte? Eller hvordan en agerer på ufin oppførsel i møter etc.? Eller med å begynne å si fra om andre omtaler meningsmotstandere uriktig eller krenkende?
Dessverre er jeg slett ikke sikker på at Sørreisa Arbeiderparti greier dette selv. Dette fordi antipatier, oppførsel, selvtillit etc. har hatt lang tid til å gro inn. Ja, som nevnt, helt siden krigen.
Jeg vil derfor oppfordre deres samarbeidspartnere; SV, Høyre og Senterpartiet, og Fremskrittspartiet som er i opposisjon, til også å si klart i fra om dårlig oppførsel i politikken avdekkes. Det er faktisk slik at den som tier samtykker. Og sier en ikke ifra, blir i alle fall ikke dårlig oppførsel korrigert. Kanskje er det håp om at fordummingen kan ta slutt sammen med fordommene.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her