Sviktende rekruttering til lærerutdanningene bør bekymre oss — det har gått fra å være ille til å bli enda verre Tall fra alle 12 universiteter og høgskoler viser at minst 40 prosent av studieplassene står tomme. Det er 1.275 ledige studieplasser for lærerstudenter nå i september.

Da søkertallene kom i mai, viste disse en betydelig nedgang i søkningen til lærerutdanningene. Ved hovedopptaket klarte ikke utdanningsinstitusjonene å sende ut nok studietilbud til å dekke de planlagte studieplassene. Per september har universiteter og høgskoler et ca. anslag for hvor mange studenter som faktisk har møtt opp. Tallene viser at 36,7 prosent av plassene for trinn 1.-7. står tomme. Den helt nye trenden er nå at heller ikke de største lærerutdanningene klarer å fylle opp plassene sine.

Nettavisen Khrono har undersøkt det faktiske frammøte til grunnskolelærerutdanningene 1.-7. i Nord-Norge. De melder at det møtte i alt 74 nye studenter. Til det nye nettbaserte studiet i Bodø møtte seks studenter. Til det nettbaserte studiet på Nesna 11 studenter. I Tromsø møtte 15, og i Alta møtte 14 studenter.

UiT Norges arktiske universitet lyste også ut et desentralisert nettstøttet lærerstudium knyttet til Studiesenteret Midt-Troms. Målet var å ta opp 30 studenter. Her var det totalt 149 søkere hvorav 55 hadde dette som sitt førstevalg. Det viste seg imidlertid at bare 24 av disse tilfredsstilte opptakskravet og fikk tilbud. 19 møtte ved studiestart.

Gi de som er motivert og som har generell studiekompetanse muligheten til å bli lærer dersom det er det de ønsker

Mange roper nå et varsku for den dårlige søkningen til lærerutdanningene, og til det som beskrives som manglende interesse for læreryrket. Vi vil imidlertid peke på at interessen for å bli lærer og antall søkere er betydelig høyere enn det gis inntrykk av.

Til de 25 plassene i Bodø var det 132 søkere, hvorav 13 førstevalgssøkere. Til de 30 studieplassene ved det nettstøttede studiet i Bodø var tallene 119, hvorav 21 som førstevalg. Til de 40 studieplassene ved lærerutdanningen i Tromsø var det hele 267 søkere, hvorav 55 hadde dette som førstevalg. Til lærerutdanningen i Alta var det 105 søkere, hvorav 36 førstevalgssøkere til 25 studieplasser.

Interessen og søkningen er altså betydelig høyere enn de som får tilbud om studieplass. Problemet er at de ikke er kvalifisert i henhold til de nye opptakskravene. Det er ikke tilstrekkelig lengre å ha generell studiekompetanse for å komme inn på lærerutdanningen. Her må man nå dokumentere:

  • Minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3,0 i norsk og gjennomsnitts-karakter 4,0 i fellesfaget matematikk, eller:

  • Minimum 40 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3,0 i norsk og gjennomsnitts-karakter 3,0 i fellesfaget matematikk

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Regjeringen er opptatt av å gi flere muligheten til å studere, og har satset på desentralisering og fleksibilisering av studier. De har bevilget midler for å styrke dette arbeidet. Søkere til desentraliserte studier utgjør en viktig søkerreserve — et meget stort reservepotensial til høyere utdanning over hele landet. Denne søkerreserven er av stor betydning nå når vi ser nedgang i ungdomskullene, samtidig som det er stort behov for flere lærere.

Regjeringen arbeider med forenklinger av opptaksreglene til høyere utdanning, og ønsker å rette søkelyset på opptaksreglene til lærerutdanningen. Når man nå vurderer endringer i opptaksreglene og en forenkling av disse, ber vi om at man også vurderer særkravene som er innført ved opptak til for eksempel lærerstudiet.

Vi mener inngangsbilletten til lærerutdanningen må kunne sidestilles med annen høyere utdanning, og må kunne være generell studiekompetanse.

En av de som søkte lærerutdanningen hos oss på Studiesenteret hadde ca. 50 skolepoeng og fire års erfaring som vikar i skoleverket. Hun var ikke kvalifisert fordi hun hadde et snitt på 2,75 i matematikk. En slik motivert søker bør etter vår mening kunne få sjansen til å studere. Vi kan ikke forstå at man takker nei til en slik søker. Dagens opptakskrav fører til at det blir flere og flere ufaglærte lærervikarer i skoleverket.

De som argumenterer for ekstra karakterkrav i matte og norsk mener dette er nødvendig for å sikre kvaliteten på lærerne. Å hevde at generell studiekompetanse reduserer kvaliteten på lærerne er problematisk.

Hva da med opptakskravene til barnevernspedagog-, vernepleier- eller ingeniørutdanningene. Hvorfor må det være strengere opptakskrav til læreryrket enn de fleste andre studier? Og er det bedre med ufaglærte lærere i skolen.

Hvorfor ikke si at alle får sjansen til å bli lærer med bestått karakter. Og så må de ta ansvaret og lære seg tilstrekkelig til å bestå. Og dersom de består femårig lærerutdanning med matematikk så er det en mye sterkere kvalitetssikring enn å snakke om 2 eller 3 fra videregående skole. Det må gå an å argumentere for at det er bedre å sikre kvaliteten på lærerne i lærerutdanninga enn gjennom krav til hva du skal kunne fem år før du blir lærer.

Og hvis det er umulig å ta vekk kravet så ta det vekk for de som ikke skal ta matematikk. Enten gjennom samordna opptak, eller ved å overlate til institusjonene å passe på at de som ikke har 3 i matematikk ikke får ta matematikk-emner.

Vi mener fagligheten til de nye lærerne må kunne sikres gjennom studiet, og at motiverte søkere med generell studiekompetanse må kunne få sjansen til å vise at de duger.

Vi trenger flere lærere — ikke flere ufaglærte i skolene våre. Et nytt regelverk for opptak må gi muligheter for flere søker-grupper — ikke begrensninger. Gi de som er motivert og som har generell studiekompetanse muligheten til å bli lærer dersom det er det de ønsker.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her