Det tas opp nydelig sjømat fra havet i nord, men prisene til fiskerne er skandaløst dårlig. Litt uvanlige arter, men likefullt fantastiske matvarer blir vraket — fordi fiskeindustrien fokuserer på store kvanta og effektiv logistikk. I en tid med sterkt fokus på matsvinn, grønt skifte og matvaresikkerhet er det uholdbart at gulle god mat blir så elendig behandlet.

Med ilandføringsplikt for alt som fanges begynner omfanget av uønsket bifangst å gå opp for allmenheten. Skate, skolest, havmus og flere andre fiskeslag kommer på land i et omfang som burde gjøre det mulig å danne lønnsomme varestrømmer.

Men i dag betales utmerket matfisk med slogpris til fisker fordi fiskeindustrien ikke greier å oppnå lønnsomhet i håndtering og foredling av de marginale fiskeslagene.

Denne uka kunne du i Folkebladets samarbeidsavis Kyst og Fjord lese om isgalt-filèt som selges til 179 kroner i ferskvaredisken — og en fiskehandler som gjerne skulle levert mer av sorten om han bare fikk den levert fra fiskebrukene.

At det har vist seg vanskelig å få brukene til å ta vare på fisken er beint fram skandaløst. Det er fullt forståelig at småskala filétproduksjon av krevende råvarer ikke er for alle. Men når det finnes aktører som ønsker å få produktet frem til sluttkunden, er det forstemmende å høre at responsen fra industrien er så laber.

Sjømatnasjonen Norge klarer altså ikke å dra nytte av en lang rekke litt sjeldne, men attraktive og smaksrike arter

Fiskeindustriens fokus på effektiv logistikk på store volum går ikke bare ut over kvaliteten på hovedproduktene. Det fører også til stemoderlig behandling av en lang rekke råvarer som hadde fortjent en bedre skjebne.

Det kan vi ikke fortsette med, i en tid da det snakkes så mye om matsvinn og grønt skifte. For ikke å snakke om matvaresikkerhet for våre egne innbyggere.

Og kundene er åpenbart der ute. Vi er kommet langt i å ta vare på slog og andre rester fra sjømaten. Men sjømatnasjonen Norge klarer altså ikke å dra nytte av en lang rekke litt sjeldne, men attraktive og smaksrike arter.

For fiskerimyndighetene og sentrale politikere burde dette være et prioritert område å få orden på. Vi skyter av at vi forsyner hele verden med råvarer av ypperste kvalitet. I dette perspektivet er en slik sløsing med matressurser ikke til å leve med.

Minileder: 15.000 snart?

Senja kommune mangler nå 77 innbyggere på å nå 15.000 innbyggere.

En liten ekstrainnsats ala babyboomen i Botnhamn, så er vi der.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her