tilhengerne av en kommunesammenslåing med Lenvik bruker for å skremme oss motstandere er eldrebølgen som snart skal ”skylle” over det ganske land. Da må en være robust nok til å møte denne bølgen. Ja, ut i fra svartmalingen er det som skal ramme oss nesten for en eldretsunami å regne. Det er ikke måte på hvor vanskelig det vil bli å skaffe ressurser, både økonomiske og menneskelige, til å ta seg av dette om vi ikke slår kommunene sammen.
FØR JEG kommenterer disse påstandene nærmere har jeg lyst til å spørre dere tilhengere av en sammenslåing om noe; Hvilket menneskesyn er det dere har? Eller rettere sagt; Hvordan ser dere på eldre mennesker? Er de bare et tall for dere når kommunebudsjettet skal sys sammen? Har de ingen verdi? Har de ikke kunnskap det er bruk for lenger? Skal de bare stues bort og brukes som kasteballer i et iskaldt system? Er de bare en byråkratisk ”nøtt” det er vanskelig å løse? Jeg drister meg å spørre siden argumentet til stadighet dukker opp når kommunesammenslåing blir diskutert.
JO DA DET stemmer at det blir stadig flere eldre og at vi lever lenger enn før. Jo da. Det stemmer at ressursbruken overfor denne gruppen vil øke i fremtiden. Og ja da. Det stemmer at det blir stadig færre som utdanner seg i denne retningen. Men dette lar seg ikke løse ved å slå sammen kommuner og gjøre fagmiljøene større. Tvert imot. Det vil bare føre til enda mer byråkrati og utvisking av ansvar. Det vet alle som har jobbet og jobber innenfor eldreomsorgen. Det blir nemlig ikke flere ansatte pr. bruker av disse tjenestene om en slår kommunene sammen. Det kan det kun bli om en tilfører mer ressurser. Og det legger jo ikke reformen til Sanner opp til.
SÅ TIL EN ANNEN side av saken; Det stemmer at de eldre lever lenger enn før. Men det stemmer også at de er friskere enn før mye lenger enn før. Og ikke minst har de flere ressurser og mer erfaring enn før. Ressurser og erfaringer politikerne ser ut til å ha glemt. Ressurser og erfaringer de har lyst til å dele med oss som er yngre. Ressurser og erfaringer som ville gjort oss klokere om vi bare evnet å lytte. Ressurser og erfaringer de har lyst til å bruke.
JEG PERSONLIG kan ikke forstå hvordan større fagmiljøer i nye storkommuner kan bidra til å gjøre tilbudet til våre eldre bedre. Særlig om det ikke tilføres flere ansatte. For om en har like mange eldre og like mange ansatte som nå vil jo ikke tilbudet kunne bedres. Og om en samler fagmiljøene på et sted og dermed ressursene, må en jo også samle de eldre der fagmiljøene blir liggende. Er det dette som er planen? Å tvangsflytte de eldre til store sentra etter samlebåndprinsippet? Og gi dem et enda dårligere tilbud?
ENSOMHET OG depresjon blant eldre er de største utfordringene en står overfor i dag. Både blant friske og syke eldre. Ikke hvor mange de blir. For med antallet øker også mengden av erfaring og ressurser. Som kan utnyttes mye bedre enn i dag. Det de eldre på sykehjem eller i hjemmetjenesten trenger mest av alt er noen som ser dem og kan svare dem på de spørsmål som følger med høy alder. Noen som har tid til å se akkurat dem og evne til å møte dem der de er i livsløpet. Se mennesket bak alderen, utseendet, sorgene, gledene og diagnosen. Og gi dem den hjelpen de trenger ut i fra dette. Det løses ikke ved at de flyttes til et sted som er fremmed for dem. Det løses best i kjente omgivelser av personale eller andre som kjenner dem. Det løses ikke ved bruk av samlebåndsprinsippet i en ny storkommune.
SI MEG DERE som ivrer for en storkommune; Har dere spurt de eldre? Både de friske og de hjelpetrengende? Har dere spurt dem? Ser dere ikke ressursene disse sitter med? Ser dere ikke hvor mye kunnskap og erfaringer disse har som kan komme til nytte? Ser dere ikke dette der dere graver dere ned i skapte problemer med tanke på den varslede eldrebølgen? Ser dere ikke dette? Dette løses ikke av å slå fagmiljøer sammen. Det er nemlig ingen automatikk i at god eldreomsorg skapes av større fagmiljøer. Den skapes best i møtet med den eldre av mennesker som evner å se den eldre. Enten den eldre nå er frisk eller hjelpetrengende. Og enten den som møter den eldre nå er fagutdannet eller ikke. Den skapes best der den eldre er trygg og kjent. I Sørreisa.
