Lønnsoppgjøret: Hva mener politikerne i Senja kommune?

Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, sier han har fått mandat av sine egne ordførere og kommunestyrer til å gjøre de prioriteringer som er gjort i tilbudet fra KS. I tilbudet som Utdanningsforbundets sentralstyre stemte enstemmig nei til, er det en tydelig nedprioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet.

De siste seks lønnsoppgjørene har gjort at undervisningspersonalet sakker akterut lønnsmessig. Vi har i alle disse oppgjørene fått mindre enn øvrige ansatte i kommunal sektor. I årets oppgjør er ramma satt til 3,84 prosent, men fordelingen av midlene viser en nedprioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet.

Ansatte med minst fem års utdanning og mer enn ti års ansiennitet har fått tilbud på 2,3-2,7 prosent. Når prisveksten er anslått til 3,3 prosent, så vil det si at disse gruppene i realiteten har en reallønnsnedgang.

Utdanningsforbundet Senja sitt spørsmål til kommunestyret og ordfører i Senja kommune blir åpenbart: Er det dette mandatet dere har gitt KS og Gangsø? Er det slik at ordfører og kommunestyret er enig i den prioriteringen forhandlingsdelegasjonen fra KS har gjort? Er det riktig at de med lengst utdanning og lengst ansiennitet i offentlig sektor skal komme dårligst ut år etter år?

Vi har tapt lønnsutvikling hvert år siden KS overtok forhandlingsansvaret, og utfordringene med å rekruttere og beholde lærere har økt kontinuerlig. Innser dere alvoret?

Er det dette Senja kommune vil?