Innspill til «mange folkehelseproblemer i Senja kommune særlig blant barn og unge», ref. karleggingen av tilstanden hos befolkningen i Senja kommune og hvilke utfordringer man har.
Jeg skal ikke komme inn på detaljer i hvert punkt som kartleggingen forteller oss om tilstanden for folkehelsen i Senja kommune. Men jeg mener at flere av de ti punktene som nevnes i avisa Nordlys 18. januar og som skaper bekymring blant annet av kommunelegen, kan sees på i en sammenheng ved arbeidet videre.
Jeg skal her belyse å utfordre politikerne, ansatte og idretten i Senja kommune på samarbeid, ressursbruk og muligheter for å gjøre noe med de store utfordringer og kostnader som Senja kommune har, og vil få, med folkehelseproblemene som er kartlagt i kommunen.
Først skal jeg berømme Senja kommune for alle prosjektene som er igangsatt de siste årene, samt de prosjekter som planlegges fremover, for å få folkehelsen bedre i alle aldersgrupper i kommunen.
Ut fra en enkel sjekk er Senja kommune inne med over fire hundreprosent-stillinger på dette området. Noen av disse er stillinger i 100 prosent, andre har delstillinger eller er inne på prosjektrelatert arbeid. Det betyr fire-fem fulle stillinger om man hadde samlet prosentsatsen på fire-fem personer.
Hvorfor i all verden jobber ikke alle i kommunen mer sammen, og med idretten mot de utfordringer som kartleggingen konkluderer med?
Dette er kjempebra, men jeg etterlyser resultatdelen på flere av disse prosjektene, noe som i dagens samfunn skal være fullt mulig å få til. Jeg stiller og spørsmålet — hvor tett samarbeider disse om folkehelsen på de ulike områder som er negative i rapporten?
Senja Idrettsråd har en mindre stillingsprosent i prosjektet Aktivitet og Mestring som har gått i ca. ti år nå, dette i samarbeid med kommunen. Her er det og lite resultater dokumentert, men fra skoleåret 2023-24 skrives nå ned resultatene i en årsrapport våren 2024. Dette er et flott prosjekt for ungdommen som garantert har betydd mye for de 140-160 deltakerne de årene prosjektet har gått.
Prosjektet Aktivitet og Mestring er ønsket utvidet av idrettsrådet, man jobber allerede med en modell som kan innbefatte de 11-12 ungdomskoler utenfor de bynære skolene som er med i dag. (Her har allerede fire av disse skolene gitt beskjed om at de ønsker å bli med i prosjektet).
Dette er et prosjekt som gjør at kommunen kan gi ungdommen et tilbud med fysisk aktivitet og sosialt miljø, uavhengig av hvor i kommunen man bor, og som da vil hjelpe veldig på i et av de utfordringer kommunelegen har belyst kan være en utfordring for Senja kommune.
Senja idrettsråd har ved flere anledninger gitt signaler til Senja kommune at idrettsrådet er et råd som representerer alle 51 idrettslag i kommunen, og bør være med i flere møter og prosesser for å se på mulighetene og få befolkningen og spesielt unge mer i fysisk aktivitet.
Idrettsrådet hører ofte lite om de ulike prosesser på dette området, utenom at man leser om noen av dem i avisen. Dette blir om ikke mulig rart, så i hvert fall pussig når frivilligheten i Senja kommune i 2022 utgjorde 82 årsverk. Tar vi et forsiktig anslag sto idretten for 70-75 prosent av disse årsverkene, som da tilsvarer ca. 58-60 årsverk og mellom 33 og 35 millioner i verdi.
I desember 2023 ble en ny samarbeidsavtale mellom Senja Idrettsråd og Senja kommune signert, denne avtalen går de neste fire årene. Avtalen er en utvidet fra forrige avtale, med gode punkter som forplikter begge veier. Denne avtalen skal Senja kommune ha skryt av at de fikk på plass med idrettsrådet.
Avtalen gjør at idrettsrådets rolle inn mot de utfordringer som kommunen har med folkehelsen, i fremtiden vil kunne gjøre at idretten får et større ansvar og tilbud om å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for ulike brukergrupper, og ikke bare de som drømmer om å bli best. Men skal vi få idretten med, er vi helt avhengig av at alle samarbeider og inkluderes tidlig i de ulike prosesser.
Jeg stiller meg spørsmålet hvorfor i all verden jobber ikke alle i kommunen mer sammen, og med idretten mot de utfordringer som kartleggingen konkluderer med? Fakta er jo at det er muligheter med fire pluss 60 årsverk = 64 årsverk å få gjort uendelig mye med de ti punktene innenfor folkehelsen som vil koste oss millioner om ikke milliarder i årene som kommer.
Minst like viktig som kostnadene, om ikke viktigere, vil det å få endret folkehelsen i positiv retning bety at vi vil få en kommune med en mer positivitet og bo- og trivselslyst fordi du, naboen og alle de som bor i bygd og by, får en så uendelig mye bedre hverdag.
Idretten sin rolle, sitt engasjement og idretten sin interesse for teamet folkehelse kan det skrives mye om. Det som er rimelig sikkert er at i Senja kommune er det flere klubber som tenker kun på det snevre særidrettsbehovet og kortsiktig resultatfokus. Flere klubber har ikke skjønt godt nok at man bør samarbeide mellom samme idrett, og samarbeide mellom de ulike idretter nettopp for å få bedre resultater på sikt for alle grupper innenfor folkehelseområdene.
Denne «kulturen» hos klubber kan komme av manglende kunnskap hos de frivillige som tar på seg oppgaver i klubbene. Det kan være manglende styringsverktøy i overordna planer hos klubbene, eller ikke et ønske om å utvikle idrettens rolle mot et område som er ukjent og ennå for nytt for idretten. Jeg tviler på at det er mange idrettslag i kommunen som har folkehelseordet i sine overordna handlingsplaner.
Under idrettskonferansen lørdag 10. februar i Kunnskapsparken er et hovedtema folkehelse og idrett. Der stilles spørsmålene fra ekstern foreleser: Er det sannhet i at «Idretten er en viktig leverandør for god folkehelse»? Kan idretten bidra til å løse dagens utfordringer i folkehelsen? Er idretten rigget for det? Vil det være til nytte for idretten?
De klubber, politikere og andre som er opptatt av at Senja kommune skal bli bedre i folkehelsen, og ikke minst ta de utfordringer som ligger til bekymring for fremtiden på folkehelsebiten ref. kartleggingen som er gjort av Senja kommune, disse bør kjenne sin besøkelsestid og sette av noen timer lørdag 10. februar.
Til dere som ikke er så opptatt av dette, dere bør heller ikke klage på helsen eller utfordringer med de unge i kommunen de neste 20 årene.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her