Frykt. Denne lammende følelsen mange kjenner på ved trussel eller risiko. Følelsen som kan være både ekte (rasjonell) eller innbilt (irrasjonell). Følelsen vi får når vi vet at noe vil skje eller den følelsen vi får når vi tror at noe vil skje. Følelsen som får oss til å agere (vi gjør noe) eller bli passive (vi lar være å gjøre noe).
En følelse som uansett om den er rasjonell eller irrasjonell medfører et ubehag eller til og med angst (vi blir redde selv uten at det egentlig er en farlig situasjon). Resultatet av frykt er de 3 F-er; forsvar, frys eller flukt.
I kommunene er ofte frykten omvendt proporsjonal med størrelsen på kommunen. Jo mindre den er, jo større blir nemlig frykten. Det kan være frykt for personer med makt, det kan være frykt for å varsle om forhold, det kan være frykt for jobben, det kan være frykt for folkesnakk, osv. Med andre ord frykt for konsekvenser om en agerer på en måte som en vet, eller tror en vet, vil få konsekvenser for en selv eller sine. Eller noe en bryr seg veldig om.
Denne frykten lammer ofte utviklingen i små kommuner. Og ikke bare det; Den lammer også kreativitet, forbedring og fornyelse. Frykten i små kommuner fører ofte til stagnasjon og lite fremtidstro og kan gi mange utslag; Mer mobbing, mer utenforskap, dårligere folkehelse, økte psykiske og fysiske plager, osv.
Utbredt frykt i små samfunn fører med seg mange kortsiktige og langsiktige konsekvenser for alle lag i befolkningen. Når ingen tør si noe stagnerer utviklingen. Også i politikken.
Hersketeknikk i politikken er ganske utbredt, og handler i mange tilfeller om kultur. Eller, retter sagt, ukultur. De fem mest kjente hersketeknikkene er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva en gjør og påføring av synd og skam gjennom projisering. De to kanskje mest brukte i politikken er usynliggjøring og tilbakeholdelse av informasjon.
Kanskje det er på tide at også både formelle og uformelle ledere i kommunen tar innover seg at de ikke har opphavsrett på vettet og kreativiteten her
De som opponerer mot de med makten blir som oftest fryst ut. Særlig om de i tillegg stiller spørsmål ved politikken som føres. I tillegg opplever de at vedtakene som skal fattes allerede er fattet før kommunestyremøtene, og at informasjonen de får er mangelfull eller i verste fall ukorrekt.
Det kjente er ofte det tryggeste for de fleste av oss. Dessverre hindrer dette at nye ideer og måter å gjøre ting på blir fraværende. Frykten for å gjøre feil blir så altoverstyrende at den hindrer at samfunnet går fremover. Da blir ofte bedre løsninger og gode ideer tilsidesatt fordi en ikke tør å fremme nye måter å gjøre ting på. Og det er denne frykten som hindrer at, særlig små, samfunn utvikler seg i en positiv retning.
I min kommune er det dessverre også slik. Ingen tør å fremme nye måter å gjøre ting på. Selv ikke mange av de i posisjon tør gjøre det av frykt for å bli latterliggjort og/eller utfryst.
Kanskje det er på tide at også både formelle og uformelle ledere i kommunen tar innover seg at de ikke har opphavsrett på vettet og kreativiteten her. Da kan en kanskje få til vekst og utvikling her til glede for de som har valgt dem inn/ansatt dem.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her