Har satt et solid merke

Selv om Bjørnar Skjæran nok kan betegnes som en «utredningsminister» snarere enn gjennomføringsminister, etterlater han likevel et solid avtrykk.

Da det i mai ble klart at den mye omtalte og sterkt forsinkede Kvotemelding 2 ikke kom til å bli lagt frem før Stortingets sommerferie, skrev vi i Kyst og Fjord at det var fristende å sette opp et veddemål: Får vi ny fiskeriminister før vi får kvotemeldinga?

Vi vet ikke om noen satte penger på det, men i dag vet vi fasiten. Arbeiderpartiets prestisjeprosjekt i fiskeripolitikken, omkampen mot Høyre-meldinga, varte i langdrag. Om den er verdt ventetida vet vi ennå ikke, men siste løypemelding for et par uker siden gikk ut på at den skal legges frem før jul.

Bjørnar Skjæran var høy og mørk da han tiltrådte, og lovte en relativt rask prosess. Men som minister for ei næring der alt henger sammen med alt forstod også han at dette ikke er bransjen for raske løsninger. Alt har en konsekvens, og med tanke på kritikken mot Erna Solbergs melding var det åpenbart at den nye meldinga ikke måtte etterlate løse tråder.

Men meldinga ble ei hengemyr for Skjæran. Grundighet til tross; det skal ikke ta to og et halvt år å pusse på ei allerede vedtatt stortingsmelding. Det er tross alt kun enkelte elementer fra den første kvotemeldinga som skal gjennomgåes på nytt.

For Skjæran ble situasjonen pinlig. Fiskere satte båtplaner på vent, og verft meldte om ordretørke. Han kunne knapt møte frem på et eneste fiskeripolitisk arrangement før første taler spurte når meldinga kom. Meldinga som aldri kom preget til slutt hele hans omdømme som minister. Utredningsiveren var også stor rundt havdelingsspørsmålet, der kun enkelte elementer av temaene som ble sendt på høring til dags dato er landet.

Om dette skyldes beslutningsvegring, eller bare et ønske om grundighet og seriøsitet, kan være akkurat det samme. Skjæran skapte forventninger som ikke ble innfridd, og slikt vil uvergerlig tære på en statsråds omdømme.

Den merkesteinen som står igjen etter Skjæran kan vi om kort tid begynne å se resultater av langs leia når Kystverket kommer i gang med fiskerihavnearbeidet igjen. Langs kysten var mange svært fornøyde med at vi fikk en sentralt plassert statsråd som gikk inn i jobben med et tindrende klart mål om å rette opp skeivgrepet fra Solberg-regjeringens kommunereform, der Kystverkets fiskerihavnesatsing havnet på feil kjøl.

Det betød mye at det var en politiker fra Aps partiledelse som gjennomførte denne endringen.

At Skjæran også fikk tatt inn «hav» i fiskeriministertittelen øker handlingsrommet også for framtidige ministere. Samtidig er det mange som hadde større forventninger til hva «hav»-ordet skulle få slags betydning. I et par runder har regjeringa lansert store havvind-ambisjoner, uten at havministeren sto på podiet. Stort tydeligere kan man ikke definere rollen som andrefiolinist.

Nå blir det opp til Cecilie Myrseth å se om det er mulig å ta et mer offensivt grep som landets fiskeri- og havminister. Fiskeri-interessene har bruk for et sterkt fagdepartement som kan gjøre gode avveininger på vegne av fellesskapet, når knappe havarealer skal fordeles mellom stadig sterkere interesser.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her