I all praten om den kommende «kvotemelding 2.0» kan det se ut som forvaltningen ikke har fått med seg hva politikerne faktisk var enige om i den første meldinga. Fiskeribladet har i en artikkel sist uke påpekt en formulering i Solberg-regjeringens kvotemelding som gjør at kystflåten ligger an til å bli snytt for løfter om mer torsk.
For da man erstattet den dynamiske trålstigen med en fast prosentsats for fordelingen mellom hav- og kystflåte, kom det løfter om kompensasjon for de minste.
Trålstigen er en fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent for andelen til trålgruppen når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy.
I den gamle trålstigen økte trålernes andel av totalkvoten med kvotens størrelse, for å sikre at Norge skulle greie å ta hele sin tildelte kvote. Andre vegen ble trålernes andel redusert når kvotene gikk ned, for å sikre driftsgrunnlaget for de minste båtene.
Det er nå opp til Fiskeridirektoratet å justere kursen foran neste års reguleringsopplegg
Derfor inneholdt den forrige kvotemeldingen et løfte om ekstra fisk til den kystnære flåten, dersom Norges andel av totalkvota falt under 270.000 tonn. Der er vi nå, uten at det er tatt noe som helst initiativ fra myndighetene til å fordele ressursene i tråd med løftene nedfelt i den gjeldende kvotepolitikken.
Ingen av fiskeriorganisasjonene hadde fått med seg dette punktet før media tok fatt i det. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Men langt verre er det at myndighetene har forsømt seg i å følge opp et klart formulert stortingsvedtak.
I sitt innspill til reglueringsmøtet viste Norges Fiskarlag til at fartøy som fisker med konvensjonelle redskap taper vel 4.600 tonn torsk på den nye fordelingsmekanismen som ble innført fra og med 2021.
Norges Fiskarlag skriver: - Dette er versus trålstigen slik den ble praktisert i årene 1995 til 2020 med en forventet nasjonal kvote på ca. 212.000 tonn i 2024. Vi er av den oppfatning at de fremforhandlede dynamiske fordelingsnøklene best ivaretar næringens behov for stabilitet og forutsigbarhet og samtidig beskytter kystfiskeflåten ved lave kvotenivå. Vi legger til grunn at de avsetninger som omfatter forskning- og undervisning, ungdoms- og rekreasjonsfisket, kystfiskeordningen og rekrutteringsordningene følger samme mønster i 2024 som i 2023, skriver de i innspillet.
Det er nå opp til Fiskeridirektoratet å justere kursen foran neste års reguleringsopplegg. Hvis ikke de gjør det, må det skjæres gjennom på politisk nivå.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her