Velkommen til Bøvær! Og Kråkeslottet!

Det er forstemmende å se leserinnlegg fra Dag Aage Stenersen og Ronny Moan datert 28.12 om parkeringsproblemer for Kråkeslottet i Bøvær. Det er gjennomsyret av hva de har kjempet for i lang tid — nemlig et ønske om å ha Bøvær for seg selv.

Stenersen/Moan ønsker å minimere trafikken til Bøvær, gjennom en parkeringsplass et godt stykke unna bygda, og ved at det kun skal være biltrafikk inn til bygda for fastboende og huseiere. I dette perspektivet blir aktiviteten ved Kråkeslottet en torn i øyet, sjøl om det som foregår her er fredelig og har et beskjedent format.

Flere av oss som bor i Bøvær, eller har eiendommer her, registrerer at Stenersen/Moan ofte opptrer som selvutnevnte oppsynsmenn når enkelte besøkende ikke opptrer i tråd med deres idealer. Vi har registrert at flere turister har vært utsatt for provoserende opptreden fra de to — med tilbakemeldinger om at disse opplevelsene har vært på grensen til trakasseringer.

Det er viktig at leserne forstår hele bildet rundt hva de to skriver i sin kronikk. Mange av oss som bor her, eier hus/har eiendom her, er fortvilte over de holdninger/meninger de to forfekter, meninger som neppe deles av så mange av beboerne her i Bergsfjorden i det hele.

Selvfølgelig er det fritt for alle å mene hva de vil om Kråkeslottet og Bøvær. Den konkrete ordlyden i innlegget til de to gir synspunkter omring eiendomsutfordringer og næringsbetydning, og tar for seg hvorvidt Senja kommune bør bruke ressurser på ekspropriasjon/regulering til private næringsformål. De konkluderer med at Kråkeslottet er ubetydelig både som nærings- og kulturaktør, og at Georg Blichfeldt lider av «stormannsgalskap».

Mellom disse linjene ulmer det av mistro og negativitet til alt Kråkeslottet og Blichfeldt står for. Om det letes med mikroskop finner man ikke en eneste positiv betraktning omkring hva Kråkeslottet representerer. Selv om det nå er problemer mht. eiendomsforhold og parkering, kunne man jo for skams skyld flette inn ei positiv setning om hva stedet har skapt av kulturattraksjoner opp gjennom årene?

Stenersen/Moan utelater viktig historikk: Allerede i 1957 anla Berg kommune veg ned til moloen med snuplass og parkering. Dette ble gjort for å tilrettelegge for den næringsvirksomheta som da foregikk ved Kråkeslottet — nemlig fiskemottak. Disse omkostningene sto Berg kommune for — på eiendommen til nåværende grunneier. Eiendommen hvor Kråkeslottet ligger — ute på Skjåholmen — er i kommunens arealplan satt av til næringsformål. Parkeringa kommunen anla ved moloen har siden 1957 vært benyttet av denne eiendommen.

Spørsmålet man må ta stilling til er om det fortsatt skal drives næring her ute i framtida, uavhengig av hvem næringsaktøren er. At det drives næring bør være i kommunens interesse og i samfunnets interesse. Blir kommunens reguleringsplan vedtatt, slik den nå ser ut, fjernes parkeringsarealet ved moloen, og Kråkeslottet får parkering 700 meter unna.

Å drive med kulturaktivitet og reiseliv på yttersida av Senja med parkering 700 meter unna er håpløst. Å drive noen form med næring under slik forhold er håpløst. Dette sier en som kjenner forholdene, tidligere daglig leder ved Camp Steinfjord, Marre Krstevski: «Lønnsomheten ryker. Nærhet til parkering er nødvendig for å kunne konkurrere. Det er selvsagt».

Stenersen/Moan mener at Kråkeslottet kan eksistere uten nærparkering, og sammenligner med noen av Tromsøs hoteller som ikke har parkering. Sammenligningen holder ikke. Der finnes både offentlige og private kommunikasjonsmidler som bringer besøkende/turister til døra. De langt fleste av disse kommer med fly/båt, og har ikke behov for parkeringsplass.

Stenersen/Moan påstår at Kråkeslottet ikke har samfunnsmessig betydning, og at kommunen derfor ikke kan forsvare ekspropriering av parkeringsareal. Kråkeslottet er en kulturinstitusjon — et ikon — hvor størrelsen og lønnsomheten næringsmessig ikke er avgjørende. Det er ingen overdrivelse å si at stedet er blitt berømt fordi det representerer noe unikt — et sted hvor besøkende kommer tilbake igjen og igjen — et sted du nesten ikke finner maken til i kongeriket vårt. Og som vi er så stolt av! Summen av Kråkeslottet og Bøvær gir en wow-effekt.

Tilgangen til Bøvær må ikke forringes gjennom en parkeringsplass plassert hundrevis av meter fra stedet. Parkering for stranda kan anlegges ved fylkesvegen på begge sider av nedkjørselen (skjæringa) til Kråkeslottet.

En løsning med parkeringsplass i Knarvika 700 meter unna — som kommunens reguleringsplan legger opp til — vil også medføre grunnavståelse fra private grunneiere. Mye tyder på at det kun kan løses ved ekspropriasjon. Dette kan vel ikke være mer akseptabelt enn ekspropriasjonsløsninger nærmere de mål parkeringa skal betjene?

Vi håper på minnelige løsninger, slik at Kråkeslottet kan fortsette å være det kulturikonet og den fyrlykta det er på Senja. Og at vi skal kunne ønske alle velkomne til å besøke Bøvær — uten at de risikerer å bli «jaget» av selvoppnevnte oppsynsmenn.