At norsk sjømat er i verdensklasse er godt kjent, noe som ble markert på Norway Seafood Festival i Trondheim i forrige uke. Likevel er det ikke alt som er verdt å feire.
Tidligere denne uka presenterte Veterinærinstitituttet den store Fiskehelserapporten for 2023. Den gir grunn til alvorlig bekymring for fiskehelse og dyrevelferd i den norske oppdrettsnæringa.
Noe av utviklinga som denne rapporten dokumenterer, bør få konsekvenser for næringa.
Laksenæringa er så viktig for Norge at fiskehelse, dyrevelferd, biosikkerhet og bærekraft må være viktige målestokker for videre utvikling. Norge har aldri hatt så store inntekter av lakseeksport som i fjor. Det gjør det svært viktig, også for forbrukernes tillit, at helsetilstand og dyrevelferd i næringa kontrolleres jevnlig.
Rapporten viser at til sammen 105,4 millioner laks og ørret døde i produksjon i løpet av 2023. For laks i sjøfasen er dødeligheten i 2023 både i antall og prosentvis de høyeste som er registrert.
Det er de samme hovedproblemene som året før, nemlig skader ved avlusing, gjellesykdom og vintersår. På den positive siden trekker rapporten fram at Sjømat Norge arbeider for at næringa skal lære av de som lykkes best med biosikkerhet og sykdomskontroll
Fiskehelserapporten viser at det er store geografiske forskjeller i dødelighet i næringa. Produksjonsområdene på Vestlandet fra Karmøy til Stadt har en dødelighet på fra 22 til 25 prosent for laks, mens produksjonsområder i Troms og Finnmark har en dødelighet på under ti prosent.
Veterinær Hanna Sæteraas Bjerke hadde gode poeng da hun på Dagsrevyen tirsdag i forrige uke ble spurt om hva som bør gjøres. «Det er oppdretterne som drifter godt med lav dødelighet og god velferd som bør premieres med vekst».
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) sier at regjeringa vil bidra med politikk for å bedre utviklinga. De kan jo starte med å sørge for at selskaper med høy dødelighet og dårlig dyrevelferd ikke får øke produksjonen.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her