Gutten fikk isen han ville ha til frokost: «Hadde det ikke vært lurt å spise noe ordentlig?»

For et par uker siden klarte jeg ikke unngå å legge merke til en episode. Jeg var på vei til Tromsø med tidligbussen da jeg oppdaget en unge som hang over isdisken på ferga.

Gutten, på rundt fem år, fikk isen han ville ha til frokost, og da jeg kom tilbake fra mitt dobesøk var den allerede fortært og papiret lå i søpla.

Av ren nysgjerrighet satte jeg meg på stolraden bak ham og hans mor.

«Hadde det ikke vært lurt å spise noe ordentlig før du tok den der?», sa hun, reiste seg opp og kjøpte han en ferdigsmurt ostebriks.

Da måtte jeg bare ta fram notatblokka på mobilen.

For hvem er egentlig den voksne her? Er det ikke hun som skal sette grensene? Er det ikke hun som skal vite bedre, og ikke gi han «skylda»?

Jeg har ikke skrevet om verken mat eller kosthold i året som har gått, men drister meg likevel til en kommentar om noe som interesserer meg mye.

For hvor er vi egentlig på vei med vårt kosthold? Og hvorfor snakker vi så lite om det?

Nordmenn flest lever lengre, men blir sykere og sykere og stadig tjukkere også. Den kjente, norske, ernæringsbiologen Marit Kolby, som i media ivrig har frontet sin overbevisning om faste og tidsbegrenset spising, legger mye av sykdomsskylda på den ultraprosesserte maten.

Dette er matvarer som typisk inneholder mye fett, sukker og salt. Den er industriprodusert og dermed billig å lage. Den er også næringsfattig og satt sammen for å gjøre oss avhengige og sultne på mer, slik at profitten blir størst mulig for dagligvareaktørene.

Sjokolademelk, servelat, energibarer og såkalte «evighetskaker», muffins som aldri blir dårlige.

Det er bare noen eksempler. Faktisk er rundt 60 prosent av maten vi handler på butikken ultraprosessert, som enkelt forklart er lite råvarebasert mat, gjerne satt sammen av ord vi så vidt kan uttale og av ting vi i alle fall ikke finner på kjøkkenbenken.

Vi slurper ultraprosessert mat i oss alle sammen, meg selv inkludert. Men gjør denne maten oss egentlig syke?

Kolby har reagert på at de nye, nordiske kostrådene, publisert sist sommer, ikke kommer med kraftigere advarsler mot ultraprosessert mat. Hun peker på stadig mer forskning på feltet, som kobler slik mat mot flere helseproblemer, blant annet større risiko for overvekt og metabolske sykdommer som følger med overvekt.

Flere studier knytter ultraprosessert mat mot diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom, depresjon og tidlig død. I Frankrike har en stor befolkningsstudie vist at et høyt inntak av slik mat øker risikoen for irritabel tarmsyndrom og for kreft.

Alle disse er blant de «nye folkesykdommene».

Også professor Simon Erling Nitter Dankel reagerte da de nye kostholdsrådene kom. Han kalte den ultraprosesserte maten for «elefanten i rommet», selve hovedutfordringen i kostholdet vårt i dag.

Selv er jeg av typen som gjerne legger merke til hva folk handler på butikken. Min superenkle forskning, i alle fall fra Nordreisa, viser skremmende mange som rasker med seg ferdigmat og pepsi-max i store mengder. Eksemplet fra ferga er bare ett av mange.

Argumentet om at sunn mat er så dyrt? Tja, men det er jaggu meg godteri-mat også. Sjekk bare kiloprisen opp mot hva du faktisk får!

Tilbake på ferga er jeg sikker på at hun mente det godt, den velstelte damen i 30-årene. Hun er jo tross alt en mamma. Og hvem vet hva hun tenkte inne i seg, kanskje spiser guttungen hennes så lite at hun er oppriktig bekymret.

Men en fem-åring har ingen forutsetninger for å greie å ta et velovertenkt, informert valg. Det er rett og slett umulig. Han vet heller ikke at isen gjør han så mett at han neppe greier på noe annen mat.

«Du får ikke brus», sa hun litt senere.

«Men vil du ha en juice?»

Klumpen i min egen mage vokste, vel vitende om at gutten mest sannsynlig inntok dagens første måltid der mesteparten besto av sukker, herdet, usunt fett og fint hvetemel. For ikke å snakke om tilsetningsstoffer. Får hjernen og kroppen det den trenger for å bygge opp et sunt menneske da?

Den ultraprosesserte maten ble populær da kvinner begynte å jobbe mer og for alvor merket tidsklemma. Middagen måtte stå kjapt på bordet og det var mange fordeler. Den smaker jo tross alt godt, har lang holdbarhet, kan spises på farten og er som nevnt, billig, i alle fall for et utrent øye.

Men nå er den altså beviselig helseskadelig. Da må vi ta maten, den hele, gode, sunne maten tilbake. Vi må få tid til det, og vi må prioritere tid til det.

Du ser ikke på ingredienslista, sier du? Vel, da kan kanskje 2024 bli det året du tar bedre valg for både deg selv og dine barn. Kanskje opplever du noen endringer i både kropp og humør.

Jeg skal i alle fall bruke tid på å lære meg både å bokne fisk og lage enda flere gryteretter fra bunnen av. Fordi jeg er overbevist om at det er lurt.

Så skal også jeg forsøke å spise mindre av det ultraprosesserte.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her