I venterommet på Prolog stasjon på Olsborg fins ei gjestebok for de som stikker innom. Ved hvert årsskifte klargjøres det nye året for håp, ønsker og synspunkt om Nord-Norgebanen i denne boka. Så også denne gangen. Og på selveste julaften stod fjorårets siste melding:
«Merry X-mas! We hope all your dreams come true and the north of Norway gets its train connection. Love from Australia, Sweden and Germany».
En slik hilsen er kjærkommen motvekt til dystre signaler for tida, fra jernbanefronten i nord.
Sist november vedtok Nordland fylkesråd å støtte hovedkonklusjonen i Jernbanedirektoratets KVU (konseptvalgutredning) om aldri å bygge Nord-Norgebanen i sin helhet. Men selv om Nordland fylkesting i desember fjernet dette punktet om total skroting av Nord-Norgebanen i sitt vedtak, endte fylkestinget likevel bare opp med en forsiktig anbefaling om mulige enkeltjernbanetraseer, der det måtte være den beste løsningen for nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn.
Kristina (Ap) skuffet etter jernbanevraking: – Forventer at regjeringen har større ambisjoner
Opp igjennom tidene har Nord-Norgebanens betydning for samfunnssikkerhet ofte vært påpekt. Eksempelvis skriver general A. D. Dahl litt om dette temaet i boka Stambanen gjennom Nord-Norge (fra 1949). Her er et par utdrag derfra:
«I 1921 uttalte 6.divisjon i en skrivelse til Forsvarsdepartementet at riksstambanen gjennom Nord-Norge er det største og i militær og nasjonal henseende det viktigste av samtlige vårt lands baneprosjekter...».
Og videre etter 2. verdenskrigs erfaringer: «En stambane gjennom Nord-Norge vil fjerne noe av den farlige isolerthet som faktisk eksisterer idag...».
I nyere tid under forrige jernbaneutredning møtte Øyvind Ravndal fra Forsvarets operative hovedkvarter på et innspillsmøte i Tromsø i 2018. Her ga han uttrykk for sin bekymring for Nord-Norges sikkerhet i tilfelle krig. Med den eneste eksisterende og elendige transportkorridoren mellom Sør- og Nord-Norge vil Nord-Norge bli avskåret fra resten av landet. Nord-Norgebanen vil redusere denne sårbarheten og styrke både militær og sivil beredskap, sa han.
Sjansen er nå for å rette opp feil fra i går!
Like før jul kom den pensjonerte generalen, Robert Mood, til Bardufoss. Han var en av innlederne til Bonde- og Småbrukarlagets konferanse om totalberedskap, der han henviste til den siste Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Disse anbefalte kraftige tiltak for å styrke Forsvaret og totalberedskapen, spesielt lengst nord. Men lite tyder på at noe blir gjort for å tette alvorlige beredskapshull i nåværende logistikk, som bare er dimensjonert for fredstid.
Det er sterkt urovekkende at Jernbanedirektoratet ikke har tatt innover seg disse signalene, spesielt nå i urolige og ustabile tider. Istedenfor har de i KVU-en Konkludert med at «Samfunnssikkerhet og regionforstørring ikke er viktig nok til å bygge nye banestrekninger nord for Fauske». De sier med andre ord nei til å ville fjerne «den farlige isolertheten».
Det er bare trist at Nordland fylkesting ikke greidde å ta tydelig avstand fra dette.
I første omgang er det forståelig at vi så med forventning fram til kapasitetsøkende tiltak både på Ofotbanen og Nordlandsbanen. Allerede 3. oktober i fjor hadde BaneNor og Jernbanedirektoratet fullført sin innstilling «Jernbanesektorens oppdaterte forslag til prioriteringer for Nasjonal transportplan 2025-2036». Det lille avsnittet på seks linjer begynner lovende med:
«Anbefaling fra denne KVU-en er fra konseptet «Bedre baner i nord» som innebærer en rekke kapasitetsøkende tiltak på Nordlandsbanen og Ofotbanen...». Men avsluttes brutalt med: . «... en eventuell oppstart av utviklingen som anbefales er forutsatt på lengre sikt. Det er derfor ikke satt av særskilte midler til de konkrete tiltakene som foreslås i KVU-en».
Ett er sikkert: Vi må igjen samle oss i nord! Som på Narvikmøtet 20. oktober 1946 med fyldig representasjon fra alle de tre nordligste fylkene. Møtets fasit derfra var: om stambanekravet står Nord-Norge samlet!
Denne samlinga sprakk da Jernbanekommisjonen av 1949 vendte tommelen ned for jernbanebygging nordover fra Fauske. Etter fire års arbeid var autostrada det foreslåtte alternativet. Her er et lite klipp fra Verdens Gang 26. mars 1953 som viser frustrasjon og forbitrelse:
«Nord-Norges uavviselige krav. Stambanen gjennom Nord-Norge må føres fram til Varangerbotn. Ingen må tro at det blir fred om denne sak før det er ubrudt skinnevei mellom Kirkenes og Sør-Norge. Det er en kjempemessig oppgave og løsningen vil ta mange år, men den kan ikke avvises, med mindre man tenker på å abandonere det nordligste Norge. De som sitter på randen av grautfatet med skjeen i smørøyet bør huske at man ikke kan se hele Norge fra verken Karl Johan eller Youngstorget».
Alle veit at ei snart utskrevet gjestebok med håpefulle ytringer og framtidsutsikter ikke er nok for å få Nord-Norgebanen realisert — selv om bidragene er fra lokale og regionale politikere, fra tidligere og nåværende stortingsrepresentanter, enkelte ministre og ellers folk fra fjern og nær i alle aldre. Det er det bare et våkent storting som kan makte, med representanter som innser at nasjonsbygging, som de er satt til å gjøre, står over egen partipolitikk.
Sjansen er nå for å rette opp feil fra i går!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her