Jeg viser til nok et innlegg fra Oddmar Mathiassen i Folkebladet 6.5.23 hvor han nok en gang får boltre seg i selvskryt hva han og Kristelig Folkeparti har fått utrettet i løpet av egen ordførertid.

I blant annet tidligere innlegg har han kommet med nedlatende karakteristikker av «sosialistene» og Arbeiderpartiet. Motforestillinger og henvisninger til reelle saksforhold avviser han bare ved å komme med en uendelig rekke med såkalte «spørsmål» i et fåfengt forsøk på å vri debatten over på sine premisser. Dette klarer han aldri, og det er velkjente hersketeknikker på høyresiden i norsk politikk.

Et sluttinnlegg fra undertegnede om dette tok Folkebladet av eller annen grunn ikke inn. Jeg håper at jeg med dette innlegget får anledning til å svare han. I innlegget gjør Oddmar Mathiassen det til et poeng og skryter av at han ble valgt til ordfører til tross for at «sosialistene» hadde flertall i kommunestyret. Som kilde bruker han et udatert og ikke kontrollerbart utklipp fra Folkebladet, samt en samtale med en ikke navngitt kvinne og ektefelle til en kandidat.

Det er ikke ukjent at enkeltrepresentanter bryter ut i kommunene og stemmer på tvers av partiprogrammet. Jeg har ikke hørt om at noen blant «sosialistene» er blitt ekskludert fra partiet på grunn av dette, men noen representanter velger å melde seg ut på egen hånd. Et kjent eksempel som det lille partiet Kristelig Folkeparti i all sin maktsyke trykket til sitt bryst var da den såkalte «kristensosialisten» Otto Hauglin fra SV brøt ut og såkalt reserverte seg mot å stemme for abortloven som Arbeiderpartiet hadde kjempet fram, slik at den på grunn av denne Otto Hauglin ble veltet den gangen.

Da minipartiet Kristelig Folkeparti som idag på målingene ligger klart under sperregrensen, benyttet den omstridte Kjell Ingolf Ropstad partiets uforholdsmessig store makt under Erna-regjeringen til å innføre kvinnefiendtlige begrensninger i abortloven som hadde virket i 40 år. Slikt trenger ikke Oddmar Mathiassen å belære nye representanter i kommunestyrene om, ut fra sine tvilsomme og private kriterier for såkalt «saklighet».

Da jeg skrev at Per-Inge Søreng var en bra kar, slik man vanligvis omtaler egne slektninger, tolket Oddmar Mathiassen det slik at det var «håp i hangande snøre». Det var ikke det Oddmar Mathiassens helt og fargefjernsynsmotstander Kjell Bondevik sa. Han sa at det var «von i hangande snøre». Dette skjedde i 1971 mens jeg var hjemme på permisjon fra Luftforsvaret under Borten-regjeringens knall og fall med bulder og brak.

Den gangen mens statsminister Per Borten fra Senterpartiet og som også under EF-kampen sa at noen ganger måtte en statsminister lyve, og snublet i NRKs mikrofonledninger, forsøkte Kjell Bondevik fra Kristelig Folkeparti febrilsk og fåfengt å danne regjering på ruinene av dette mislykkede borgerlige eksperimentet. Dette endte nå med at han vart «djupt såra og vonbroten» over Senterpartiet.

Dersom Kristelig Folkeparti ikke skulle få inn noen representanter i kommunestyret til høsten, var det første jeg ville gjøre å heise flagget i Finnfjordbotn

Dette står i motsetning til Oddmar Mathiassens ønske om å gjenvelge dagens senterpartiordfører, som jeg tilfeldigvis vet hvem er og har snakket med på en alminnelig måte. Alt dette er beskrevet i Herbjørn Sørebøs bok «Slik sprakk koalisjonen». Oddmar Mathiassen bør spesielt legge merke til karrikaturtegningen av Kjell Bondevik på side 107 i boka. Denne ligger fritt tilgjengelig på hjemmesidene til Nasjonalbiblioteket.

Når det gjelder Oddmar Mathiassens løsrevne sitat fra Ivar Aasens dikt «Til Lags aat alle» viser han igjen en tvilsom omgang med nynorsken som jeg mener han burde beherske bedre. Ivar Aasen skrev: «Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting».

Vi ser her at «Kring» er et substantiv og ikke preposisjonen «ikring», slik Oddmar Mathiassen skriver. På Ivar Aasens tid ble substantivene markert med stor forbokstav slik tyskerne gjør i dag. Vi ser her at «Kring» i form passer bedre med «Ting» i linjen under framfor «ikring».

Jeg mener Oddmar Mathiassen også burde tatt med de to første linjene i dette verset for å få en sammenheng i hans dommerrolle sammen med Kristelig Folkeparti. «D'er mange nog, som vil Domar vera og læ aat alt, som dei andre gjera».

Alt dette sitatfusket og uetteretteligheten fra Oddmar Mathiassen hører til de momentene nyvalgte kommunestyrepresentanter ikke bør ha som mønster under sin opplæringstid. Dersom Kristelig Folkeparti ikke skulle få inn noen representanter i kommunestyret til høsten, var det første jeg ville gjøre å heise flagget i Finnfjordbotn, gjerne i påsyn av Oddmar Mathiassen og Per-Inge Søreng, siden jeg ville betrakte et slikt resultat som et sunnhetstegn.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her