Så stunder det mot kommune- og fylkestingsvalg igjen. Og en har allerede fått smake litt på flesket. Det har seg nemlig slik at Nrk har spurt de 5 partiene (Ap, Sv, Sp, H, og Frp) som stiller liste ved høstens valg her i Sørreisa om hva som er viktig for dem. Og som en roper i skogen får en som kjent svar.
For de som kjenner litt til politikken i Sørreisa har Ap hatt rent flertall i innværende periodes kommunestyre. Og har siden krigen, med unntak av årene 2007-2011, hatt ordføreren i kommunen. Denne gangen har de særlig, ifølge Nrk, satt seg som mål at, sitat; «Vår nye skole skal bli regionens beste på skolemiljø, trivsel og kvalitet». Den lovnaden tror jeg dessverre er rent valgflesk. Og neppe noe de klarer å oppfylle selv om de mot formodning skulle tro på julenissen. Godt skolemiljø, god trivsel og god kvalitet er ikke noe en kan sitte å vedta på et programkomitemøte i Sørreisa Ap. Ei heller i de andre partiene. Det må jobbes med hver eneste dag av alle de som har befatning med skolen å gjøre. Både politisk ledelse, administrativ ledelse og skoleledelse. Til nå har dette arbeidet dessverre vært så som så.
Det er nok ressurser til at læring kan gjøres interessant nok for elevene. Og ikke minst; At alle, både elever, lærere og øvrige ansatte, kan føle trygghet i skolen og at de blir verdsatt. Både psykisk, fysisk og sosialt
For bare å pirke litt i tre av de kommende utfordringene med den nye skolen som skal romme alle elevene i grunnskolen i Sørreisa. 1. Uteområdene blir ikke ferdige dette året. Noe som særlig er viktig for de minste elevene. 2. En skal få (minst) tre ulike lærer-miljøer til å jobbe sammen. Miljøer som jeg vet jobber ganske forskjellig i dag. 3. Mobbeproblematikken. En problematikk som i flere tiår har vært et problem ved Sørreisa Sentralskole og som ingen så langt har evnet å gjøre noe med.
Man skaper som nevnt ikke et godt skolemiljø, god trivsel eller god kvalitet ved å gjøre et vedtak. Ei heller ved å bygge en (delvis) ny skole. Det tror jeg de fleste forstår. Å selge inn dette som noe som er en quick-fix bare en atter en gang får tillit er å føre velgerne bak lyset. Det er ikke skolebygget som skaper et godt skolemiljø, trivsel eller kvalitet. Det er innholdet i skolehverdagen. Det er trygge gode lærere som føler at de blir hørt og støttet av ledelsen. Det er nok ressurser til at læring kan gjøres interessant nok for elevene. Og ikke minst; At alle, både elever, lærere og øvrige ansatte, kan føle trygghet i skolen og at de blir verdsatt. Både psykisk, fysisk og sosialt.
Jeg skal, selv om jeg ikke på noen måte er faglært på området, våge meg på å komme med noen råd til politikere og administrasjon; 1. Gjør skolen mobilfri! 2. Opprett ett lavterskel miljøteam i skolen for å støtte elevene. 3. Involver foreldrene mer i skolehverdagen og vær ærlige på utfordringene en har både i den enkelte klasse og med enkeltelever. 4. Sett konkrete målbare mål for hvordan miljøet på skolen skal være og hvordan en skal oppnå det. 5. Slutt å servere valgflesk en vet en ikke kan holde. Det skaper bare avmakt og politikerforakt. 6. Og kanskje det viktigste; Lytt til de utfordringene lærerne, elevene og foreldrene som ikke hever stemmen høyest opplever. Kanskje en da både kan bli litt klokere og mer virkelighetsorientert.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her