Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet la denne uka fram regjeringas nye distriktsmelding. Den er full av ord, full av optimisme, full av tro - men det er verre med innholdet. I sum er den så lite konkret at den mister sin troverdighet på veien fra skrivebordet og ut til folket.
Men det finnes en mulig vei for å innfri ambisjonen om "eit godt liv i heile Noreg". Det krever et politisk mot som denne regjeringen neppe besitter.
Bortsett fra Forsvaret er det syltynt med statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i vår region. Tromsø suger til seg det aller meste.
Først: Sigbjørn Gjelsviks beskrivelse av ståa i distrikts-Norge, under presentasjonen av den nye meldinga i vakre Gloppen, er så nasjonalromantisk at selv Tidemand & Gude havner i den grå skyggen. Gjelsvik og hans partileder Trygve Slagsvold trakk fram at distriktskommuner i Norge har hatt den største folkeveksten siden 1966. Jaha — og det skjer altså i et land som har opplevd folkeflukt fra distriktene — som i de aller fleste europeiske land - og har fødselstall som stuper på den samme landsbygda.
Svaret er selvsagt Ukraina. I fjor kom det litt over 40.000 asylsøkere til Norge, 36.000 av dem fra Ukraina. De bosettes spredt rundt omkring i hele Norge. Bare til Senja kommune kom det 200 i fjor, og enda litt flere kommer kanskje i år. Sånn blir det god statistikk av, i fjor og sikkert også i år.
Men det har null troverdighet som et argument for god distriktspolitikk. For hva skjer når krigen i Ukraina er over? Da flytter det store flertall hjem igjen, til det som er, i alle fall var, et velutviklet og fullt oppegående land med enorme muligheter. Dersom Senterpartiet fortsatt sitter med makta når det skjer, må manuset forkastes og skrives helt om. Da stuper folketallet i distrikts-Norge igjen.
Regjeringas ambisjon er altså likevel at distrikts-Norge skal utvikle seg. Alle landsdeler, regioner og selv den minste kommune skal ha vekst i folketallet de kommende årene. Reverspolitikken til Senterpartiet, med å gjenåpne lensmannskontorer og tingretter - som fagfolk flere steder i landet slett ikke vil ha av kvalitetshensyn — skal videreutvikles. Og det stopper ikke der. Kommunene skal få bestemme mer, både over egne kommunegrenser og hvor det kan bygges og utvikles nye næringer. Og det skal sprutes penger inn i såkalte bygdevekstavtaler.
Noen som hører hurraropene gjalle fra unge mennesker som har flyttet til byene for å studere, jobbe og leve et urbant liv?
Midt-Troms står midt i denne kolossale utfordringa. Som distrikt-Norge forøvrig opplever vi akkurat nå fin folketallsutvikling, men det handler altså om krigstrette og livredde ukrainere som søker midlertidig trygghet hos oss. Ser vi bort fra denne helt ekstreme situasjonen, er alle folketallsberegninger svært dyster lesning. Også for en stor kommune som Senja med 15.000 innbyggere — og enda verre i småkommunene i regionen.
Ett konkret tiltak i distriktsmeldinga peker på en mulig vei ut av folketallsuføret i vår region. I meldinga trekkes muligheten for å etablere ei forsvarsindustriklynge i Nord-Norge fram. Midt-Troms med kommunene Målselv, Bardu og Sørreisa utgjør Forsvarets tyngdepunkt i nord, og i kampen om lokalisering av ei slik klynge bør denne regionen være et naturlig valg. Det vil gi en boost for utvikling, nye og mange spennende arbeidsplasser, og massiv tilflytting.
Dersom denne regjeringen tar steget enda litt videre i et forsøk på å innfri ambisjonene i distriktsmeldinga, kan den sørge for å flytte flere offentlige arbeidsplasser til regioner som Midt-Troms. Bortsett fra Forsvaret er det syltynt med statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i vår region. Tromsø suger til seg det aller meste.
Et annet grep regjeringen kan gjøre er å sette klampen i bånn for utvikling og opprusting av veier og annen samferdsel, og dermed gjøre livet enklere for aktører i våre viktigste framtidsnæringer; sjømat og reiseliv. Det vil skape ny aktivitet og nye etableringer. Med et mer levelig skatteregime kan til og med nye aktører komme på banen og skape helt nye bedrifter og arbeidsplasser. Et styrket desentralisert utdanningstilbud hører med i denne miksen av virkelige styrkepiller for distrikts-Norge.
Det er slike grep som monner og kan stoppe folkeflukten fra distriktene, og kanskje til og med sørge for vekst i enkelte regioner i framtida. Ikke reverspolitikk og ulne bygdevekstavtaler.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her