Annerledeshet og mangfold er bra

I helga har vi både i sosiale medier og hos Folkebladets søsteravis i Vesterålen, vol.no, kunne lese om brenning av prideflagg og gjentatte kuttinger av en flaggline, der et flott regnbueflagg har vaiet i vinden. Nei, det skjedde ikke i Oslo eller en annen europeisk storby; Det skjedde på Andenes... Det er knapt til å tro — og det er fullstendig uakseptabelt.

Dette skjer nesten på dagen ett år etter at kommunen feiret retten til å være den du er og elske den du vil i Andøys første pridemarkering. Den var et vakkert skue, rapporterte lokalavisa Andøyposten, da et stort mangfold av andværinger toget nedover Storgata på Andenes: Et kjærlighetstog for retten til å være annerledes på alle mulige måter, som rett og slett var rørende å se på, og som ga håp og tro på at vi er et raust og inkluderende folkeslag.

I september får vi forhåpentligvis oppleve det samme under Senja Pride. Men ikke det Andøysamfunnet opplevde i helga.

Det klare flertall i Andøy-samfunnet var stolt for ett år siden, men tilsvarende flaue og oppgitte ett år senere. Når man filmer at man ikler seg svarte hansker og fyrer opp en sprayboks for å brenne regnbueflagget, og kutter flaggliner, så er det nok noe mer som ligger bak enn en tilfeldig, impulsiv og ubetenksom fantestrek. At filmer av brenningene blir lagt ut på en anonym Snapchat-konto etterpå, vitner også om at det kanskje ligger noe mer bak.

Det er helt legitimt å ha ulike meninger, men å brenne regnbueflagg og kutte flaggliner har som Kjell-Are Johansen sier til vol.no: En sterk negativ symboleffekt. Tuva Grimsgaard, som fikk flagglinen sin, med regnbueflagget kuttet to ganger, sier at disse handlingene og holdningene kommer jo fra et sted.

– Til deg som mener pride-feiringen har «tatt av» eller er overflødig: Fire kutt i flagglina vår forteller en annen historie. Det er kanskje «bare» et flagg, men det er en symboltung handling. Dette hører ikke hjemme i Norge i 2023, sier hun til vol.no.

Som Tuva Grimsgaard sier; Holdningene som har ført til disse uakseptable handlingene kommer fra et sted. Er det ungdommer som står bak, så har alle vi voksne et ansvar for hvilke holdninger vi gir videre rundt kjøkkenbordene våre, og å følge med på de unges digitale liv. Vet du hvem ute på det store internettet som snakker direkte til, og former holdningene til dine barn inne på barnerommet? Neppe...

Derfor er det viktig at vi alle snakker om at annerledeshet og mangfold er bra. Ingen av oss er like, men alle er vi likeverdige mennesker, som sammen skaper et raust og inkluderende lokalsamfunn.

Et samfunn der har alle en plass og vi respekterer hverandre, uansett på hvilken måte vi er annerledes. For en ting er sikkert; Alle er vi annerledes på en eller annen måte.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her