Mens vi i Norge irriterer oss grønn over at det allerede i oktober kommer julesjokolade i butikken, utspiller det seg handlinger og lidelser på Gazastripa som er vanskelig å forholde seg til. Er vi allerede blitt immune mot lidelsene, selv der uskyldige barn blir massakrert? Konflikten har riktignok vart i mange, mange år. I så mange år, at det snart er vanskelig å forklare hvorfor en krig og et fiendebilde kan blinde medmennesker så ettertrykkelig.

Her er et oppdemmet raseri som gjør det umulig å diskutere saken rasjonelt, både i og utenfor Midtøsten. Selv om man vasser i menneskelige skjebner, finnes det verken evne eller vilje til dialog, forhandlinger eller våpenhvile.

Det nådeløst brutale terrorangrepet fra Hamas mot Israel hadde 1.400 ofre, de fleste uskyldige sivile som var på feil plass til feil tid.

Råskapen er på grensen til ubegripelig, uansett forhistorie og nedarvet raseri. Mange ble kidnappet for å kunne brukes som forhandlingskort eller kanonføde i nettverket av underjordiske tunneler.

Midt opp i det hele er det like viktig at man ikke mister andre konflikter av syne, for eksempel i Ukraina der Russland garantert vil utnytte situasjonen

Svaret fra Israel har blitt det marerittet mange hadde fryktet, og den intense bombingen av uskyldige mennesker har vært hvileløs og brutal. Torsdag var dødstallene kommet opp i 8.796.

Det handler om en voldsspiral det er vanskelig å se en ende på, og begrepet menneskerettigheter har for lengst mistet sin betydning for de som befinner seg på Gaza. Her er rettigheter en illusjon, i hvert fall i hverdagen. Når blitz-lampene er slukket.

På langdistanse er det lett å bli bedøvd av alle inntrykkene, men det er viktig at vi alle beholder et engasjement for menneskeverdet. Ikke oppgir de ofrene og de enorme omkostningene denne type krigshandlinger har.

Vi er muligens langt unna, men ikke lengre enn at vi bør engasjere oss. For de som er uskyldige. TV-aksjonen var et kollektivt løft, men vi tror det blir behov for mange håndsrekninger etter dette.

Midt opp i det hele er det like viktig at man ikke mister andre konflikter av syne, for eksempel i Ukraina der Russland garantert vil utnytte situasjonen.

Vi har fått mange flyktninger til Norge, også til vår region. Det er et ansvar vi må ta på største alvor, ikke bare i festtaler, men også i hverdagen der reell integrering i jobb, fritid og naboskap blir gull verdt for de som er på flukt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her