TONE SALOMONSEN
brukes av mange som et sannhetsvitne i debatten om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Gjennom både høringsuttalelse og avisinnlegg går Salomonsen langt i sine påstander om juks og manipulering. Dessverre er det nok Salomonsen selv som er nærmest til å falle i den fellen. Fremgangsmåten synes å være basert på kreativ bruk av tall, neglisjering av alt som kan tale mot hennes egen argumentasjon og rene spekulasjoner uten forankring i fakta.
SALOMONSENS uttalelser gir et ensidig negativt bilde av muligheter på Evenes og et ensidig positivt bilde av muligheter på Andøya. Hun bygger sine påstander på fakta som tatt ut av sine respektive kontekster, fra materiale publisert som grunnlag for henholdsvis valg av kampflybase i 2012, og valg av base for kampfly og maritime patruljefly i nord i 2016. Salomonsen konkluderer med at en samling av MPA og kampfly på Andøya vil bli rimeligere enn regjeringens anbefaling om en samling på Evenes. Alle faginstanser har kommet til den motsatte konklusjonen.
SALOMONSEN MENER å kunne bevise at toleranse for opplevd støy på Andøya vil være høyere enn hva som legges til grunn i LTP. Det må hun gjerne mene, men lov- og regelverket er klart på at det er beregnet støy som skal legges til grunn, ikke målt eller oppfattet støy. Kommunal og moderniseringsdepartementets avgjørelse om grenseverdier for innløsing og støytiltak på Ørland skaper presedens, og staten må legge samme krav til grunn for Evenes og Andøya. Det Salomonsen skriver om opplevd og målt støy, er derfor ikke relevant for utredningen av støykonsekvenser hverken på Evenes eller Andøya.
HUN BLANDER også sammen vurderinger av en to-baseløsning med Ørland og Evenes, og et alternativ med hovedbase på Ørland og Evenes som QRA-vakt uten annen kampflyvirksomhet. Siden den sistnevnte løsningen kun har QRA på Andøya er det kun lagt 109 sorties pr. år til grunn. Faktum er at det er 790 sorties som legges til grunn for en fremskutt operasjonsbase med inntil 10 prosent av styrkeproduksjonsprogrammet for F-35, slik Stortinget har vedtatt på Evenes.
SALOMONSEN HEVDER også, med referanse til utredning av etablering av QRA med 109 sorties fra Andøya, at Forsvarsdepartementet «tryller frem tall som viser at kostnadene ved å etablere en enbase løsning på Andøya har økt fra 1,2 mrd. til 8,7 mrd. på fire år. Infrastrukturen og driften er den samme, eneste forskjell er at nåværende tall ikke er eksternt kvalitetssikret.» Her sammenlikner hun altså igjen utgifter og støyberegning på 109 sorties fra 2011 med utgifter og støyberegning på 790 sorties fra 2016.
SALOMONSEN HAR også fremsatt en generell påstand om at «FDs tall er feil. Alle tall for Andøya er overdimensjonert, i motsetning til Evenes hvor indirekte kostnader holdes skjult og således fremstår systematisk neddimensjonert.» Dette er rent oppspinn. Regjeringen har basert seg på støyberegninger fra SINTEF, og det er lagt opp til mest mulig støymessig skånsom avvikling av kampflybevegelser både på Andøya og Evenes. På Andøya er det er lagt opp til at så mange som mulig av avgangene gjøres på tverrvindbanen. Det er Forsvarsbygg som har gjort befaringer og vurderinger av muligheter for gjenbruk og investeringsbehov ved ulike basealternativer. De har selvfølgelig behandlet alle alternativer med de samme forutsetninger.
SALOMONSEN HEVDER videre at en rekke kostnader ikke er tatt med i Evenes-alternativet, som behov for flere nye rullebaner, interessekonflikter med samer, og behov for flytting av Evenes kirke, med mer. Dette er også feil. Regjeringen legger ikke opp til å bygge flere rullebaner eller flytte rullebanen på Evenes. Dette er noe Salomonsen synes å ha blandet sammen med utredning av hovedbase for kampfly på Evenes som er fra i 2011. Forsvarsdepartementet har både i 2012 og 2016 hatt møte med Sametingets administrasjon, for å få vurdert om det er nødvendig med formell konsultasjon. Sametinget fant ikke noe grunnlag for dette i 2016, da det legges til grunn samme kampflytrafikk som de behandlet i 2012. Konklusjonen da ble at konsekvensene for reindriften var marginale, og kunne aksepteres. At Evenes kirke vil bli utsatt for støy er det heller ingen uenighet om, men det er neppe aktuelt hverken å flytte eller gjennomføre omfattende støytiltak på en flott og vernet kirke fra år 1800.
SALOMONSEN HEVDER at «PwC-rapportens innhold og utforming bærer preg av å ikke være objektiv: Kostnader for Andøya er oppkonstruert, mens store kostnader for Evenes er utelatt.» Dette er en drøy påstand. PwC har overtatt kostnadsberegninger fra Forsvarsbygg, og brukt disse, samt annen informasjon de har hentet inn, til å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse. Forsvarsdepartementet har ikke påvirket PwC sine konklusjoner. PwC har fulgt utredningsinstruksen og føringer fra Finansdepartementet for gjennomføring av analysen. Det er blitt oppdaget en feil i beskrivelse av investeringsbehov, i rapporten, men dette har hverken påvirket regnestykkene eller konklusjonene. Det er også blitt oppdaget at Forsvarsbygg sine innkjøp ikke var inkludert i den distriktsmessige konsekvensutredningen fra PwC. Dette gir et marginalt utslag knyttet til sysselsetning.
VI SER med interesse at debattanter bruker store ord om sine egne «funn» og konklusjoner knyttet til forslaget om ny langtidsplan for forsvarssektoren. Samtidig hagler beskyldninger om at Forsvarsdepartementet driver med tallfusk og bruker «bestillingsverk». Jeg har stor respekt for at folk bruker demokratiske virkemidler for å kjempe imot vedtak de ikke er enige i, men jeg mener at dette må skje innenfor en ramme av rimelighet og etterrettlighet. Salomonsens raljeringer er ikke et eksempel på dette.