Barns atferd er et språk som må leses av voksne

Det kan være den jenta som er mye sint, roper høyt og aldri ser ut til å rette seg etter det vi sier. Eller det kan være den gutten som nesten ikke svarer oss, trekker seg unna når vi inviterer inn i lek, og forsvinner litt for oss i en hektisk hverdag.

Begge disse atferdsuttrykkene kan få oss til å kjenne oss maktesløse, sinte, triste og sårbare, men også lattermilde, undrende og betydningsfulle. Kunsten å tre frem som tydelige voksne er ikke noe som er forbeholdt noen få, de som har studiepoeng i psykologi eller pedagogikk.

Tvert imot, det går an å trene seg i å bli en tydelig voksen. Men da må du være litt raus med deg selv, og være klar over at alt ikke blir perfekt med én gang. Å være en tydelig voksen i møte med atferd som utfordrer er lettest når vi har overskudd, energi og er i godt samarbeid med andre voksne.

Det er langt mer utfordrende når livet røyner på, og vi som voksne har mer enn nok med å holde hodet over vann, eller vi rett og slett har lyst til å sykmelde oss som oppdragere, enten det er hjemme eller på jobb, fordi vi er lei av stadige utfordringer.

Barn og unges atferd er også et speilbilde av et samfunn som er i stadig endring. Den digitale verden er eksempel på det, og den påvirker den enkelte i en familie så vel som skolehverdagen. Og debattene om positive og negative konsekvenser er heldigvis stadig pågående. Det må den alltid være fordi netthets, økt ensomhet og uro er også en del av den digitale verdens konsekvenser. Barn og unges atferdsuttrykk er også en direkte konsekvens av dette.

Vi snakker pent og ofte om «laget rundt barnet», samhandlingsreformer og tidlig innsats — kanskje spesielt i valgtider som nå. Kunnskapen om tidlig innsats som forebyggende for atferdsutfordringer er massiv. Tidlig innsats i denne sammenhengen betyr at allerede under svangerskapet er det for eksempel en helsesykepleier som ser at en kommende mamma eller pappa trenger ekstra veiledning og hjelp.

Det kan være praktisk, økonomisk eller psykisk støtte. Det betyr at det i barnehagen er nok hender til å ivareta de barna som er der, og støttesystemer som er tett på både barn, ansatte og foreldre i barnehagehverdagen. Da vil for eksempel barn som viser en bekymringsfull atferd i barnehagen bli fulgt tett opp.

Det samme gjelder i skolen. Voksne som er tett på, som er tydelige og varme. Voksne som samarbeider fra dag en både med hverandre i skolen, med barna, med foreldrene og med hjelpeapparatet der det er nødvendig. Da må politikere prioritere dette, og vise det gjennom de budsjetter som fremlegges.

Atferd som utfordrer er ikke noe som plutselig skjer, den står alltid i en sammenheng.

Barn er forskjellige. Har ulike medfødte disposisjoner og ulike erfaringer med støtte fra voksne. Noen barn trenger mye ledelse, andre barn er nærmest selv-ledede, men det alle barn trenger er voksne som er voksne. De trenger å vite hva som er rett og hva som er galt, og de trenger voksne som er gode rollemodeller og ledere i både hjem, barnehage og skole. De trenger aller mest voksne som heier dem frem når de gjør noe som er fint, og de trenger tydelige nei når noe ikke er lov til å si eller gjøre.

Hvis de voksne rundt barn og unge virkelig vil være det gode laget rundt barnet, må vi først finne ut av hva vi kan enes om er rett og galt. Hva vi heier frem og hva vi sier nei til. Hva barn og unge skal få lov til å bestemme selv, hva vi forhandler om og hva vi voksne skal bestemme.

Barns atferd er et språk som må leses av voksne, og det må starte fra dag en i barnets liv.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her