Senja – «det nye Lofoten», ble for et par tiår siden brukt som uttrykk for at torsken var på vandring nordover på grunn av klimaendringer og varmere hav i nord — og enormt gode fangster på yttersida, mens fisket i Lofoten sviktet.

Nå handler det om turismen, som denne sommeren har fått sitt store gjennombrudd på Norges nest største øy. Og Senja er plutselig blitt et nytt Lofoten, mest på godt — litt på vondt. Også det påskyndet av klimaendringer, i alle fall en slags psykologisk effekt av det.

Drømmesommeren i nord ser aldri ut til å ta slutt. Men den er på hell, selv om det fortsatt hagler inn turister fra Europa i den såkalte «bølge to», utløst av at det fortsatt er fellesferie i mange europeiske land. Aktørene i reiselivsnæringa, spesielt på Senja, kan snart starte oppsummeringen – og konklusjonen er allerede klar:

LOKKER: «Det er ikke bare de elleville fjellene, fisken, midnattsola — og nordlyset om vinteren — som lokker og er våre naturgitte fortrinn». Her fra Astridtinden på Nord-Senja. Foto: Steinulf Henriksen

Aldri før har Senja hatt flere turister på sommeren, først og fremst med campingvogner og bobiler. Det meldes om rekorder fra de største aktørene, i Frovåghamn, Torsken, Hamn og Mefjord — men også campingplassene og mindre aktører smiler bredt. Fjordbotn Camping i Stønesbotn, som har bygd seg opp år etter år og nå har suksess med uteservering med alle rettigheter i et stort telt, kan eksempelvis skilte med hele 5.000 overnattinger i juli.

Det er en bekreftelse på Senjas gjennombrudd som destinasjon for både norske og utenlandske turister. Og heldigvis; Debatten om bærekraftig turisme kommer i kjølvannet av det alle ser, at øya blir mer og mer populær, og har fått en nasjonal og internasjonal status på linje med Lofoten.

Mer behagelige temperaturer og faktisk uvær kan være fortrinnene vår landsdel og vår region kan spille på

Utfordringene i Lofoten er vel kjent, med køer, villcamping og elendige sanitære forhold. Heldigvis er det ikke for seint for Senja å unngå Lofoten-fella. Allerede er det planer for flere toaletter og sanitærbygg, og jobben med å regulere «pressområdene» er i gang.

Det er en krevende balansegang: I hvor stor grad skal man true med bøter for feilparkering, og faktisk også vurdere en turistskatt — uten at folk føler seg uvelkommen? Men en viss regulering er faktisk helt nødvendig for å unngå kaos. I tillegg må det komme opp flere sanitæranlegg og ordninger for søppelhåndtering.

Her har Senja SVs utspill denne uka noe for seg: De vil etablere et Senja Parkvesen, som med tekniske tjenester skal sørge for orden, renovasjon og løpende service for turistene. En av ideene er å ta i bruk de mange bygdehusene rundt omkring på øya, i samarbeid med bygdelagene. Kanskje ikke så dumt.

SUKSESS: «Fjordbotn Camping i Stønesbotn, som har bygd seg opp år etter år og nå har suksess med uteservering med alle rettigheter i et stort telt, kan eksempelvis skilte med hele 5.000 overnattinger i juli». På bildet eierne Ernst Hugo (til venstre) og Stein Gunnar Eriksen. Foto: Steinulf Henriksen

Senja kommune må i sterkere grad innta rollen som tilrettelegger og pådriver for flere campingplasser og rorbuer, og også for aktører som vil satse på hoteller, restauranter og mer eksklusiv turisme. Vi vet at mange har planer om å satse, og de bør både kommunen og lokalbefolkninga heie på.

For det er ingen tvil om at Senja og regionen rundt har et enormt potensial, og at trykket fra Europa, USA og Asia vil øke. Og det er ikke bare de elleville fjellene, fisken, midnattsola — og nordlyset om vinteren — som lokker og er våre naturgitte fortrinn. Hetebølgene som rir både Europa og USA har en annen effekt. Det hersker ingen tvil om at vi allerede ser klimaendringer som er selvforsterkende, og at gjennomsnittstemperaturene øker — selv om bølgene kommer og går. Men de kommer stadig oftere.

Det betyr eksempelvis at middelhavslandene kan bli mindre attraktive, både for sør-europeerne selv, men også for besøkende fra Asia og USA. De vil trekke nordover for å «avkjøle» seg. De har sol og varme nok der de kommer fra. Mer behagelige temperaturer og faktisk uvær kan være fortrinnene vår landsdel og vår region kan spille på.

PRESS: «Heldigvis er det ikke for seint for Senja å unngå Lofoten-fella. Allerede er det planer for flere toaletter og sanitærbygg, og jobben med å regulere «pressområdene» er i gang». Bildet er fra Ersfjordstranda og «gulldassen». Foto: Vidar Bjørkli

Så er det selvsagt innen tvil om at drømmesommeren 2023 til en viss grad har påvirket turisttrafikken. Men de aller fleste langveisfarende planlegger sommerferien i løpet av vinter og vår, og ville kommet uansett om det ikke har vært sammenhengende godvær i to måneder, med oppsiktsvekkende stabile temperaturer og tropenetter — i denne uka selv ute i havgapet på Hekkingen.

Utfordringa nå for reiselivsaktørene er å få fart i vintersesongen. Vi så positive tendenser før koronapandemien brøt ut. Vinteren 2019 bød på ni sammenhengende uker uten snøfall. Da kunne du dra på hvalsafari og samtidig se nordlyset, og aktørene på Senja så hvilket enormt potensiale det kan være i denne turismen. Også fordi vinterturistene legger igjen betydelig mer penger enn de som kommer i bobil eller slepende på campingvogn om sommeren.

I Tromsø har vinterturismen tatt av. Senja har alle muligheter til å få en bit av dette, og for turistene må kombinasjonen av en arktisk vinterby og en eksotisk og mye mindre befolket øy en times reise unna være midt i blinken.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her