Aller først: Jeg er ingen gretten kar. Langt ifra. Ja, faktisk tvert imot. Hvorfor jeg velger å poengtere dette? Det blir du nok snart klar over.

Har du noen gang satt deg ned for å studere maling som tørker? Det er mest sannsynlig hakket festligere enn å kikke på kjendiser som surrer rundt i TV-en din.

I et slags parallelt univers med vårt eget, plasseres landskjente jordboere i de snodigste settinger, bare for å delta i konkurranser, eller faktisk det som verre er. Intetsigende pjatt er blitt så vanlig, og serveres i så store porsjoner, at det hele fungerer som en bunnløs fraukjeller.

For finnes det virkelig et idiotisk tema på Guds klode som ennå ikke er blitt presentert i TV-ruta? Eller på nettet? Og da mener jeg i form av en gjeng med kjendiser som er satt til å utføre ting som de ikke har peiling på og langt mindre noe fornuftig å fortelle om. Nei, jeg tror faktisk vi har vært innom det aller meste. Ikke minst på boligfronten. Der skal det kjøpes, selges, bygges, pusses opp — og sikkert rives også.

«Hvis du oppnår berømmelse uten å forstå hvem du er, vil den definere hvem du er». Uttalelsen kommer fra Oprah Winfrey, og hun burde vite hva hun snakker om.

En kjendis er som alle vet en person som er kjent blant mange andre av sine medmennesker. Eksempler på dette er Gro Harlem Brundtland, Erling Braut Haaland, Liv Ullmann og Marcus & Martinus. Mennesker som på ulike vis har utrettet noe på sin korte eller lange vei gjennom livet.

Straffen for berømmelse er at du må kjede deg til døde sammen med folk som tidligere overså deg

Men så er det den andre gjengen da. Og i den kurven er det ganske folksomt, skal du høre. Her snakker vi om skapninger som ikke nødvendigvis er kjent for å ha gjort noe minneverdig. De er bare kjente for at de er — ja, nettopp: Kjente. Med andre ord: Kjendiser anno 2024. Eller «TV-personligheter» som det så fint heter. Da har de som regel aldri utrettet noe som helst.

Man kan nesten ikke åpne et dasslokk uten at det tyter fram en kjendis! Skjønt der burde vel mye av denne galskapen vært plassert.

Se for deg dette: Tippoldeforeldrene våre ramler ned på jordskorpa i kveld — sånn bare for en liten gjestevisitt. Hva ville de da ha reagert mest på? Ikke godt å si. Men jeg tror nok følgende konsept hadde havnet på en solid topp tre-plassering: «Sofa». Dette er navnet på en TV-serie som egentlig ikke handler så mye om et møblement, selv om man faktisk filmer et knippe kjendiser som sitter i en sofa og ser på TV. Og hva gløtter de på? Jo, riktig: Andre kjendiser.

Og TV-publikummet, med andre ord oss, skal altså se på folk som ser på TV!!! Pluss selve TV-klippene, selvfølgelig. Hva ville våre forfedre ha sagt til noe sånt? Trauste fiskere, bønder og husmødre som de som regel var. Kanskje hadde det kommet en setning uten måpende bannskap? Skjønt jeg tviler.

Jeg skal innrømme at et par av disse seriene man har sveipet innom faktisk har vært nokså fengslende. Det er da heller ikke poenget. Det finnes utvilsomt en TV-smak for de fleste konsept der ute. Dessuten kan man jo skifte kanal, slå av hele flatskjermen, kose seg i lystig lag, gå en tur, trene, reise til et annet sted, og mye annet. Det er heller ikke poenget.

Så hva ER poenget? Jo, at vi oversvømmes av dette ene miskmasket — kjendiser som fornærmer intelligensen vår og influensere som ikke engang går på tomgang — alt sammen i en mediestyrt tsunami. Alt som kan leses, sees og klikkes på, er blitt nyheter i dag. Dessverre.

Men kjendiser er faktisk ikke interessant stoff, bare fordi de er kjendiser. Når Taylor Swift kysser sin fotballkjæreste, blir det utrolig nok mediestoff hos alt fra Sky News til dagsavisa Glåmdalen! Vi har jo selvfølgelig ingenting imot frøken Swift. Tvert imot. Hun er en dyktig artist som har vært smart nok til å bygge opp sitt eget merkenavn og egen musikk, og fremdeles gjør det. Imponerende i seg selv.

Men hvor fundamentalt viktig er det å presentere en heiende Swift på tribunen, mens kjæresten spiller fotball? Bortsett fra at hun i vår tabloide medieverden tar seg godt ut på bilder.

Kjendisdyrkelsen er i ferd med å gå helt av hengslene, selv om dette ikke er noe nytt fenomen. Det har vært skrevet milliarder av spaltemillimeter om alt fra Lenin til Abraham Lincoln. Men den gjengen hadde ikke TV og internett å boltre seg i.

Senere kom den uimotståelige Elisabeth Taylor — som symptomatisk nok for dagens tema er husket vel så mye for sine ekteskap som selve skuespillerprestasjonene. Hele åtte ganger, antakelig med prest til stede og all ting, sverget hun evig troskap overfor sin utkårede! At dette kunne skape en viss interesse der ute blant massene, må man jo tross alt bare erkjenne. Senere kom Michael Jackson og prinsesse Diana — som viste oss at mediejakt på kjendiser kan resultere i regelrette tragedier.

Hvor skal dette stoppe? Og hva blir det neste? Kameraovervåking av kjendiser, 24/7? En Big Brother, helt uten filter? Nei, vent nå litt. Det er jo allerede et faktum, for nå har titusenvis av skuelystne kunnet streame kjendisen Oskar Westerlin døgnet rundt, bare med unntak for dobesøk. Hurra!

Blir det verre enn dette har vi nok allerede vandret heden, alle vi som i 2024 elsker eller hater kjendiser, eller for den saks skyld ikke kunne brydd oss mindre. Ja, da er vi, med litt flaks og god medvind, forhåpentligvis tatt i nåde hos Vår Herre der oppe i himmeriket. Eller muligens skysset rett ned i Djevelens favntak, i den noe mer tempererte kjelleretasjen. Vel, de er jo for så vidt kjendiser begge to — så vi slipper vel ikke unna temaet uansett...

La oss bare avslutte med et lite blinkskudd av en kommentar, signert Mary Wilson Little. Kanskje en liten trøst til alle som mener at den daglige dosen av kjendisstoff kan bli litt i drøyeste laget: «Straffen for berømmelse er at du må kjede deg til døde sammen med folk som tidligere overså deg».

Så det så.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her