Statlige institusjoner som skoler, sykehjem og Forsvaret må velge norske grønnsaker til sine kjøkken. For nå er det virkelig viktig at vi dyrker og spiser vår egen mat.
«Sjølberging». «Kortreist» og «lokalprodusert». Vi kjenner begrepene og vet at det er dette vi bør strekke oss etter. Også dagens regjering dro i land stemmer på dette ordvalget. Det er best for miljøet, og en viktig brikke i nasjonens beredskap at vi produserer vår egen mat. Helt konkret handler sjølberging om å klare oss om det globale korthuset faller sammen.
Den ferske rapporten fra Totalberedskapskommisjonen er klinkende klar: Vi må produsere mer mat i Norge. For i dag importeres halvparten av alt vi spiser. Når det gjelder grønnsaker er private husholdninger langt flinkere enn staten. For mens folk flest putter 40 prosent norskprodusert i handlevogna, er offentlige institusjoner helt nede på 20 prosent.
Problemstillingen ble aktualisert av siste ukes krigsherjinger i Ukraina, der demninger rundt svære vanndepot ble ødelagt. Katastrofen er akutt for det rammede området, der blant annet store landbruksområder er oversvømt. I flomvannet vil døde dyr skape høy bakterievekst og føre til en rekke hygiene- og helseproblemer.
I dag er det mange som kjøper mindre grønnsaker enn de ønsker, fordi de ikke har råd
Krig er storsamfunnets speilbilde av psykopati. Jo mer skadet, nedkjørt og utpint den andre parten blir, jo mer vellykket er innsatsen. Dette flom-angrepet er sikkert genialt innen krigslogikk, da det på sikt også vil redusere et internasjonalt matlager, og dermed også ramme oss som forsyner Ukraina med militært materiell. Synergieffekt heter det visst for tida.
For Ukraina står for betydelige deler av den internasjonale korn- og grøntforsyningen. Selv om ikke hele prisstigningen på norske matvarer kan forklares med den pågående krigen, er den en faktor. Når store jordbruksarealer nå er parkert under vann, vil tilgangen på importgrønnsaker synke og prisen stige for oss som i stor grad lener oss på andres produksjon.
Egentlig trenger ikke Norge importere 50 prosent av maten. Løkbonde Ellen Fjellstad sier til NRK at hun og andre norske grønnsaksbønder lett kan øke produksjonen. Det som skal til er at varene blir solgt. Altså at du og jeg velger enda mer norsk. At de offentlige institusjonene virkelig begynner å velge norsk.
For staten er svært selvmotsigende i denne saken. Mens landbruksminister Sandra Borch (Sp) sier at nå skal selvforsyningsgraden i landet opp, er det statens egne bedrifter som jobber imot prosjektet. For den enkelte institusjon handler det neppe om ideologi eller beredskap i det hele tatt, men om pris.
Men om alle offentlige institusjoner konsekvent valgte norskprodusert ville det bety større etterspørsel, økt lokalproduksjon og mer konkurransedyktige priser på norskproduserte gulrøtter og salat. Prisproblematikken ville med andre ord utjevnet seg selv om staten ble en mer bevisst forbruker.
Spesielt viktig blir dette nå, siden samfunnsøkonomer advarer om at prisen på importvarer vil skyte i taket om det rett og slett blir mangel poteter, brokkoli og tomat.
Løsningen virker opplagt, men mer norskprodusert krever også at matvarekjedene stikker fingeren dypt i jorda. For samtidig som de norske grønnsakene er å foretrekke på alle måter, kaster vi tonnevis av poteter og annen kortreist mat fordi utseendet avviker fra butikknormen. Det kan handle om for små eller store poter eller gulrøtter som ikke er linjalrette.
«Forbrukerne vil ikke kjøpe grønnsaker med individuelt utseende», sier matvarekjedene. Personlig tror jeg ikke på denne argumentasjonen. I dag er det mange som kjøper mindre grønnsaker enn de ønsker, fordi de ikke har råd. En norsk, autentisk grønnsaksdisk til overkommelig pris, vil garantert bli svært godt mottatt. Stadig flere vil være grønne forbrukere.
Om staten samtidig rydder litt i eget reir og begynner servere norskprodusert fra sine kjøkken, får vi flere sysselsatte bønder, høyere grad av sjølberging og beredskap samt lavere klimaavtrykk.
Det er bare vinn-vinn i dette, selv om bakteppet for hvorfor vi må ta grep er dystert. Med krig og klimakrise som motivator er tiden inne for å bare fikse saken. For å sitere den norske løkbonden: «Hva er greia egentlig? Det er jo bare å kjøpe mer norsk!»
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her