Av styringsgruppa for bevaring av Mellembygd kultur og oppvekstsenter: Aslak Prestbakmo, Charlotta Rylander, Sabine Volley Lyngstad, Marte Frihetsli, Nina Fjeldet, Terje Foshaug

Av styringsgruppa for bevaring av Karlstad oppvekstsenter: Gunnar Eriksen Leiråmo, Erik Espnes, Bjørn Ove Sommerbakk, Stian Bjørnsen, Kristine Fosli-Bergum

1 april gikk fristen for å sende inn høringssvar i skolestruktursaken ut. Det var da kommet inn 52 høringsinnspill, noe som viser at dette er en sak som opptar mange. Svarene kommer fra mange forskjellige hold, FAU/SU ved skolene, lærerkollegier, lag, foreninger, bedrifter og privatpersoner.

En gjennomgang av høringsinnspillene viser at bare et innspill konkret nevner nedlegging av skolene på Karlstad og Mellembygd som et aktuelt alternativ. Noen innspill tar ikke direkte stilling til spørsmålene om strukturendring, men tar mer for seg de generelle spørsmålene om kvalitetsindikatorer og faktorer.

Det store flertallet av de som har svart på høringsspørsmål 1-5 er ganske klar på at de ønsker å beholde dagens skolestruktur og da gjerne med en styrking av ledelsen ved de minste skolene. Flere av innspillene til høringen tar kun for seg punkt 7, andre innspill. Fellesnevner for stort sett alle disse svarene er at de ønsker at skolene i Mellembygd og på Karlstad skal bestå.

Et poeng som går igjen, er skolenes betydning for bygdenes fremtid. Skolene er sosiale samlingspunkter, kulturhus, idrettsarenaer og så utrolig mye mer. Skolens betydning for at folk ønsker å bo i de mindre bygdene er og viktige poeng. Uten skolene så klarer ikke bygdene, og dermed Målselv kommune, å trekke til seg barnefamilier. Uten skolene så blir det ingen bolyst.

Vi ønsker å oppfordre våre folkevalgte til å la oss vite hvor de står. Å opplyse om dette før administrasjonen har fremmet sin innstilling er ikke å forhåndskonkludere

I Balsfjord foreslo rådmannen å legge ned Laksvatn skole av økonomiske årsaker. Kommunestyret i Balsfjord fulgte opp formannskapets innstilling og gikk inn for at Laksvatn oppvekstsenter skal bestå.

Argumentet er at politikerne ønsker å utvikle hele kommunen og de ønsker bolyst for alle. Dette er helt i tråd med de argumentene som kommer frem i høringen om skolestruktur (eller var det kvalitet?) blant innbyggerne i Målselv kommune.

Vi ønsker å gjøre hele Målselv attraktivt, vi ønsker bolyst i hele Målselv.

At Balsfjord kommunestyre er så tydelig på at de ønsker å utvikle Laksvatn-området har og vist seg å være et bra trekk for å rekruttere ansatte til skolen, 18 personer har søkt på de ledige stillingene ved oppvakstsenteret.

Nå er høringen over, administrasjonen skal gå gjennom de innspill de har fått å forberede et saksfremlegg som politikerne får på sitt bord i løpet av høsten.

Vi tar det som en selvfølge at alle våre folkevalgte allerede nå har lest gjennom samtlige høringsinnspill og reflektert over det som kommer frem i høringen. Vi vil og anta at de fleste nå har gjort seg opp en mening om eventuelle strukturendringer i Målselv-skolen og hva som skal til for å øke kvaliteten i skolen.

Vårt utgangspunkt er selvsagt at alle skolene skal bestå, og gjerne at det følger med en styrking av ledelsen ved skolene. Men for at et vedtak om å bevare og styrke alle skolene vi har i Målselv skal ha en reel verdi må det og følge med midler til nødvendig rehabilitering og vedlikehold.

I vedlikeholdsplan for kommunale formålsbygg beskrives det at deler MKOS og Karlstad fremstår som oppbrukt og at totalrenovering fremstår som lite hensiktsmessig. Dette er det blitt stilt spørsmålstegn ved av flere med byggfaglig kompetanse. Men at byggene trenger vedlikehold er det ingen tvil om.

Et vedtak om å beholde skolene vi har i Målselv i dag må følges opp av et vedtak om å gå grundig gjennom byggene for å legge en god rehabiliteringsplan og det må bevilges penger til å utføre nødvendige tiltak. Slik vil skolenes, og dermed bygdenes, eksistens sikres. Da kan vi få ro rundt skolestrukturen og fokusere på det som er viktig. Å sikre en god skole for våre barn og skape en kommune der vi som innbyggere har tro på fremtiden og ønsker å bli boende.

Flere politikere har tidligere i prosessen sagt at det er for tidlig å konkludere, at de trenger mer fakta og innspill. Nå som høringsrunden er over og innspill, kunnskap og en del fakta er presentert mener vi det er på tide at politikerne i Målselv kommer på banen.

Vi ønsker å oppfordre våre folkevalgte til å la oss vite hvor de står. Å opplyse om dette før administrasjonen har fremmet sin innstilling er ikke å forhåndskonkludere. Det er å opplyse oss innbyggere om hvor skolesaken står.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her