I skrivende stund sitter jeg på SAS flygning SK4577 på vei fra Tromsø til Trondheim. At jeg sitter her er tjuvflaks tatt min generelle udugelighet i betraktning. Udugeligheten min denne gangen resulterte bestilling av tur-retur billetter fra Trondheim til Tromsø. Problemet er at jeg skulle til Trondheim og ikke fra.

Min selvforskyldte krise ble først oppdaga et og et halvt døgn før avreise. Jeg hadde nettopp sett den nyeste Game of Thrones-epiosden hos en venn av meg, og trykka på telefonen for å fylle tida, mens han dekonstruerte lillebrorens timeplan for høstsemesteret. Mens jeg trykka var et eller annet som skurra, da jeg bladde over kalenderen på telefonen. Jeg hadde dobbelt og trippelsjekka reisen tidligere, likevel var det først nå tabben åpenbarte seg for meg. Bleik om nebbet luska jeg meg ut til ytterdøra, og fortalte med dempa stemme om tabben. De hånlo lett, fortalte om lignende tabber de selv hadde gjort, og stussa over at jeg ikke ble forbanna.

Problemet er at det ikke er første gang jeg gjør en slik brøler. Sinnet er derfor bytta ut med oppgitthet når jeg gjør slike idiotstykker. Jeg tross alt personen som har dratt til Barcelona uten pass, til USA uten toalettmappe og til København uten truser.

Hensikten med trondheimsturen var å besøke min bedre halvdel, som bor i byen. Etter å ha vært i et forhold i noen år, har jeg lært at når jeg steller i stand kriser, så holder man stilt til de er løst. Da min bedre halvdel rett etter blemma var oppdaga skulle poppe opp på facebookchatten med spørsmål om trondheimsreisen, gjaldt det å holde taktisk kjeft.

Fordelen med å gjøre dumme ting med jevne mellomrom er at man blir god på brannslukking. SAS sine ungdomsbilletter gjorde at jeg delvis berga privatøkonomien, samtidig som jeg slapp en forholdskrise.

En slik situasjon skaper nødvendigvis et ekkelt sug i magen etter krisen er berga. Det kjennes i helge magen, ikke ulikt følelsen av et kakk i de reproduserende delene av kroppen. Suget i magen gikk ikke på de 1.398 kronene jeg måtte ut med for nye billetter, suget kom fra tanken på hva som hadde skjedd hadde jeg troppa opp i Tromsø med billetter fra Trondheim. Det hadde blitt hakket verre enn den gangen jeg måtte trylle frem nødpass på Gardemoen med en drøy halvtime før boarding. Nødpassepisoden var for øvrig min forrige skikkelige løpetur, så da var den vel godt for noe. Nevnte jeg at jeg glemte 50 euro i minibanken i kavet etter nødpass?

Tilbake til denne ukas trondheimsreise. Som en ekstra straff på min udugelighet sendte Sparebanken en tekstmelding om at saldoen min var under 500 kroner, etter flybillettene var bestilt. Takk for den, du. For å spe på min egen elendighet hadde jeg glemt å sende inn timelister for forrige måned. Nå slipper jeg altså å ha penger på konto de neste ukene.