Algeprosjektet i Finnfjord passerer nye milepæler, og får stadig nye venner og støttespillere. Et industrieventyr i internasjonal målestokk nærmer seg målet.
Tirsdag kom nyheten om at både fylkeskommunen og staten skyter inn nye penger i prosjektet. Totalt havnet 18,6 millioner i potten i denne omgangen.
Det ligger mye symbolpolitikk i at både fylkesrådet, med størsdelen av bevilgningen (16,6 millioner kroner) og staten gjennom revidert nasjonalbudsjett ser verdien i dette grensesprengende prosjektet, som nå går inn nest siste fase, før det begynner å handle om massedyrking av alger i industriell skala og kommersialisering av prosjektet.
Utallige politiske delegasjoner har besøkt Finnfjord AS siden det store Co2-fangstprosjektet ble innledet, og algeprosjektet i samarbeid med Universitetet i Tromsø kom igang. Det finnes knapt noen statsråd, statssekretær eller stortingspolitiker fra de involverte departementer eller fagkomiteer som ikke har besøkt verket og fått høre adm. direktør Geir Henning Wintervolls engasjerte foredrag om jakten på nullutslipp av Co2, den «virkelige» månelandingen i norsk industriell historie når det handler om rensing av karbondioksyd.
Nå er algeprosjektet i fokus. Både fylke og regjering har satt sitt kvalitetsstempel med millionbevilgningen som ble kjent tirsdag. Nå ligger alt til rette for en fullføring og kommersialisering av algedyrkingen. Samarbeidet med UiT startet i 2015, og handler om at kisealger som «spiser» seg feit på Co2. I sum er det en kinderegg-løsning, som skal redusere klimautslippene, få fram alger som blir til laksefôr og som bidrar i kampen mot lakselusa. Algene er plassert i tanker, og snart går man inn i en fase der algene plasseres i tanker på tre millioner liter.
Framveksten av alger har gått raskere enn man trodde, til stor begeistring blant forskerne ved Universitetet i Tromsø. Lykkes man fullt ut, skrives det industrihistorie i Finnfjord. Ikke bare i norsk sammenheng, men internasjonalt. Finnfjord bør bare ruste seg for å ta imot en rekke internasjonale delegasjoner i månedene og årene framover.
Det er imponerende hva man har fått til i Finnfjord, gjennom framoverlent utprøving, forskning og vitenskapelige prosesser, koblet med aktiv lobbypolitikk rettet inn mot fylket, regjering og storting. Bare slik får man resultater i en industri som kan gå fra å være klimadiende til å bli klimavenn på ganske få år.
Minilederen: Oluf-identitet
Nordlys skriver på lederplass at 80-åringen Arthur Arntzen har bidratt til å gi Nord-Norge en egen identitet.
Kanskje Raillkattlia kunne være navn på den nye regionen i nord?
