VI LIKER vel å tro at vi bor i et demokrati, der det frie ord står relativt sterkt. Men gjør det nå egentlig det — alltid? Eller er det kanskje slik at ting er i ferd med å bli nokså uthulet?
VI SOM jobber med nyheter hele dagen, og har gjort det i noen år, merker i alle fall en litt merkelig «trend» — eller utvikling.
Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet under!
OG DET ER at stadig flere vanlige folk får munnkurv. Og det gjerne av sjefen sin.
I SOMMER skulle to ferievikarer i Folkebladet jobbe med ei sak om en mulig ny lov om søndagsåpne butikker. Som nyhetsleder på det tidspunktet, tenkte jeg at det var en fin liten sak å finne ut av, hvordan stemninga var lokalt på Finnsnes. Også blant de som eventuelt må jobbe dersom søndagsåpne butikker blir en reell diskusjon.
MEN PÅ samtlige butikker våre folk besøkte, var svaret: Vi har ikke lov til å snakke med journalister. Sjefen måtte kontaktes. I de fleste «tilfellene» var det ikke nok å snakke med den lokale ledelsen. Nei, alt må gå gjennom konsernledelsen.
DENNE UKA skulle vi omtale en delvis stengt — og lysregulert — innfartsvei til Finnsnes. En vei «alle»kjører på til daglig, og folk derfor har krav på å vite hva som skjer, hvor lenge og så videre.
OGSÅ HER ble vi møtt med at ansatte ikke skal snakke med mediene. Det skal gå gjennom sjefen.
HEI, hvor ble det egentlig av demokratiet? Hvor tok egentlig ytringsfriheten veien? Hvorfor skal folk «høyt på strå» bestemme hva ansatte skal si — eller om de skal få si noe?
I NORD-KOREA, og i gamle Sovjetunionen, er/var det faktisk slik at folk flest ikke hadde lov å si noe som helst. Og langt mindre komme med egne meninger.
BEGYNNER man å legge opp til slike tilstander i det private næringslivet her i Norge også?
HELT I ORDEN at skolebarn ikke får snakke med mediene uten at lærere og/eller foreldre gir samtykke. Det er en god regel, fordi barn er barn og mange forhold kan spille inn på hvorfor de ikke skal i avisa.
MEN HVA om mediene ikke skal kunne snakke med en FIL-spiller etter kampen uten å måtte gå veien om idrettslagets daglige leder? Eller at AP-politiker Martin Ness ikke skal få uttale seg om ei lokal veisak uten at det er godkjent av Jonas Gahr Støre eller andre i partitoppen?
UTENKELIG, sier du? Ja, jeg er enig! Men hvorfor skal ikke da også en butikkansatt, eller en ansatt hos et lokalt entreprenørfirma, kunne snakke med lokalavisa om trivielle småsaker, uten å være kneblet av ledelsen? Hvorfor skal en ansatte «på gulvet» risikere represalier hos ledelsen fordi han eller hun uttaler seg generelt om søndagsåpent? Er det riktig utvikling? Dersom man ikke har noe å skjule, må vel ansatte kunne uttale seg om ting de selv er involvert i?
OG EKSTRA på trynet blir det jo når de samme ansatte ser ut til å kunne si hva de vil i det offentlige rom — nemlig på sosiale medier. Gjerne på bedriftenes egen Facebook-side.
