I flere aviser leser jeg at den nå 28-årige verdenskjente canadiske popsangeren og låtskriveren Justin Bieber nylig samla 40.000 til en konsert i Trondheim. Jeg og flere kan undres over hvem denne personen er som kan samle flere enn folketallet i hele Midt-Troms.
Ifølge Adresseavisen var det under konserten helt stille i to minutter mens Bieber bad til Gud foran alle disse, hvor de fleste var ungdom. Verdensstjerna ba og takka Gud for danserne, bandet og tilskuerne. I en video forteller han om si gudstru at Gud er god og en fantastisk designer av oss mennesker og skaperverket ellers. Gud er stolt av oss, elsker oss, er for, ikke mot oss. Bieber støtter flere helse-/humanitære formål, også forebygging av selvmord.
Bieber kunne ha vært fornøyd med livet ut fra sin store materielle rikdom og tenkt: Slå deg til ro, et, drikk og vær glad! Han må ha tenkt mer om og utover dette livet — kanskje som trubaduren Cornelius Vreeswijk i det han synger slik: «Du kan ingenting ta med dig dit du går. Du behøver inga penningar når du vid porten står.»
Linn Sæbø Rystad, som arbeider ved Menighetsfakultetets vitenskapelige høgskole, nevner at forsking viser at artisters truverdighet har betydning for om tilhørerne har tillit til det som sies. Det virker som Bieber har denne tilliten, og hans bønn kan ufarliggjøre kristen tru, føyer ho til.
Mange av oss eldre glømmer ikke salmesangen operasanger Aase Nordmo Løvberg fra Målselv delte med oss i kirker
Ikke uventa har noen norske aviser reagert kritisk på Biebers to minutters synliggjøring av si tru fra scenen. Dagbladets anmelder, kulturradikal spesielt i slike sammenhenger, omtaler Biebers bønn som «bisarr» (forskjønnende) seanse (åndelig kommunisering). Storsamfunnet er ikke vant til at tru uttrykkes slik fra scenen. I en verden med store forskjeller, krig, nød og død har kanskje spesielt de unge oppdaga en lysning, et framtidshåp i det Bieber står for.
Også flere norske artister har som Bieber offentlig fortalt om sitt kristne livssyn. Mange av oss eldre glømmer ikke salmesangen operasanger Aase Nordmo Løvberg fra Målselv delte med oss i kirker. Sissel Kyrkjebø hørte jeg si dette i et intervju på svensk TV: «For meg er fundamentet den kristne tro». Dette forteller Sissel også ved sin salmesang. Bjørn Eidsvåg sier og synger mye i samme stil. Sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg uttalte blant annet dette til Vårt Land, 10.01.04. på spørsmålet om hva som var før Big Bang: «Mitt svar blir å knytte det opp til et gudsbegrep. Jeg tror Gud satte Big Bang i gang». Noen vil minnes at Arthur Arntzen fortalte om både egen og om «Den fordømte nordlendingen» si tru.
I et sjølkritiske innlegg 14.03.95 i det som da hette Arbeiderbladet, skriver professor Thomas Chr. Wyller noe dagsaktuelt til ettertanke, blant annet dette: «Men ingen kan unnlate å se skriften på veggen: Sviktende respekt for liv, barnesinn lagt øde, holdningsløshet, meningstomhet og normoppløsning, selvmordstall. Er mennesket slik skapt at det trenger holdepunkter utenom seg selv for å opptre moralsk, må vi stimulere dets evne til å tro på det utrolige. Troens faktiske funksjon må humanetikere kunne reflektere over uten å gi avkall på sin vantro. På dette plan (livssynsmessige) har det stolte budskapet om en menneskebasert etikk åpenbart spilt fallitt. Vi (humanetikere) har gjort verden gudløs og veiløs». Så langt humanetikeren Wyller.
I harmoni med nevnte Biebers kristne livssyn avrunder jeg med dette fra Bibelens siste blad: «Og den som tørster, skal komme! Og den som vil, skal ta livets vann for intet!» (22,17)