I Helgeintervjuet med journalist Asbjørn Jaklin i Nordlys slipper administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF for lett unna. Det burde han ikke gjøre ettersom det er Luftambulansetjenesten HF, eid av våre fire helseforetak, som er anbudsgiver og ansvarlig for flyambulansetjenesten, som nå er i krise.
Enten vet Juell ikke bedre, eller så snakker han bevisst usant når han svarer på følgende spørsmål fra journalist Jaklin: – Mange etterlyser en såkalt virksomhetsoverdragelse, der de erfarne pilotene går over til det nye selskapet. Hvorfor er ikke det gjort?
Styreleder i Helse Nord RHF trekker seg
Det eneste som er korrekt i svaret til Juell, er at ved anbud uten virksomhetsoverdragelse, vil man kunne forvente større konkurranse og en lavere pris. Derfor burde Juell vært ærlig nok å si at hensikten var å oppnå lavere pris på anbudet enn det man ellers ville ha gjort. Prisforskjellen mellom anbudene til Lufttransport og Babcock er bevis godt nok på det.
Forsvaret hjelper med to ambulansehelikoptre i Finnmark
Regelverket ved virksomhetsoverdragelse betyr nemlig at alle ansatte som helt eller delvis har vært engasjert i den anbudsutsatte aktiviteten, har rett men ikke plikt til overgang til det nye selskapet. De ansattes lønns- og arbeidsvilkår overføres til ny arbeidsgiver. Det betyr at dersom de ansatte i selskapet som er anbudsutsatt, har gode lønns- og pensjonsforhold, er dette et forhold som tilbyderne må hensynta i sin prisberegning. Dermed må man konkurrere på effektivitet. Man må finne smarte løsninger på organiseringen av driftsopplegget.
Fem av ni ambulansefly i beredskap – «krevende situasjon» i flere uker
Med bortfall av krav om virksomhetsoverdragelse hadde Lufttransport en betydelig konkurranseulempe i forhold til øvrige konkurrenter i kampen om den nye flyambulansekontrakten. Lufttransport, som et veletablert selskap med mange erfarne piloter og øvrige mannskaper med lang ansiennitet, har ganske sikkert et relativt høgt lønnsnivå innenfor sin bransje. Jeg antar at selskapet også har gode pensjonsordninger.
Babcock Air Ambulance og andre konkurrenter trengte ikke å hensynta Lufttransport sitt lønnsnivå i sine tilbud. De kunne legge markedspris på flyvere og andre mannskaper inn i sine kalkulasjoner. Heller ikke trengte de å være så kreative i sine turnus- og driftsopplegg for øvrig ettersom de visste at de hadde mye å gå på i sparte lønns- og pensjonskostnader sammenlignet med Lufttransport.
Etter min menig er det anbudsgiver og dets eiere som har ansvaret for den kritiske situasjonen vi nå opplever i flyambulansetjenesten. Babcock er uten skyld. Selskapet har konkurrert på de premisser anbudsgiver har lagt og har bare utnyttet den fordel selskapet har med lavere lønns- og arbeidsbetingelser på det personell det skal ansette.
Babcock skal ha ros for at selskapet har kunnet avhjelpe i den situasjonen som har oppstått i etterkant av anbudsavgjørelsen. Det skal både anbudsgiver og helseforetakene være glade for. Det er de som er ansvarlige for vår felles ambulansetjeneste. Og på toppen sitter minister Bernt Høie (H).
Det er utenkelig at regjeringen skal tvinges til å nullstille anbudet, sånn uten videre. Det er utenkelig fordi anbudsvinner er uten skyld, og prisen for en annullering vil være astronomisk høy og samtidig uetisk. Vinner man et anbud, må man forvente at Staten står for det.
Men de ansvarlige får en krevende tid fremover.