NY SØKERUNDE for Paradise Hotel. Gud bevare meg vel. Igjen må jeg belage meg på to måneder, med sosial utilpasshet, da jeg rett og slett ikke har belegg for delta i daglig konsversasjon. TV-programmet har regelrett skvisa ut været som gudinnen innenfor tilfeldig tørrprat. Resultatet er ingen muligheter til å delta på hyggelig småprat de to månedene programmet ruller over TV-ruta. Av prinsipp nekter jeg å feste øynene på dette intetsigende tøvet.
Skriv gjerne din kommentar i feltet nederst
HVORFOR HAR man av prinsipp valgt å separere seg fra resten av samfunnet? 28. april 2009 skulle vise seg å bli vannskillet. Første semifinalerunde i Champions League mellom Chelsea og Barcelona stod på timeplanen. 14 minutter med kauking og neglebiting hadde passert, da man brutalt ble revet ut av den herlige transen. Fjernkontrollen ble kuppa, og TV-kanalen skrudd over til ondskapens hotell i Mexico. Alt dette til brutale opptøyer fra min side. Å nektes å overvære favorittlagets semifinale i Champions League, anser jeg faktisk som verre enn å nektes deltakelse under unnfangelsen av egne barn. Med dette i bakhodet, burde samfunnet skjønne min motvilje for skandalehotellet.
HØYDEPUNKTENE i serien, i det minste slik det er framsatt fra media, er når de unge møter hverandre på en intim måte. At folk følger showet for å se mennesker de ikke kjenner finne uforplikta kjærlighet gjennom tequilaflaska, er hoderystende. Hvis behovet melder seg inn for å se andre mennesker elske foran kamera, finnes det faktisk utallige internettsider for nettopp dette formålet.
JEG TRODDE mine holdninger var gammelmodige. Den gang ei. Sjokket var stort da jeg fant ut at min kjære bestefar i 70-åra fulgte ivrig med på programmet. Virkelig, har den 50 år eldre bestefaren min mer ungdommelige vaner enn meg? Eller, kanskje han bare er spesiell? Å nei du. En av våre store tabloidaviser kunne melde at så mange som 16.000 personer over 60 daglig fulgte med. Hva har det blitt av meg?
HVORDAN HAR jeg så kunnskaper om Paradise Hotel, når jeg hardnakket påstår jeg ikke følger med? Nettaviser. Før de store mammutene i tabloidene kan flomme over av sommerens flåtthysteri, gjør ondskapens hotell i Mexico en solid vårvikar. Jeg skal bare innrømme noe først som sist, en av mine skamfylte gleder er å lese disse hjernedøde sakene. Ingenting selger som kropp, og det vet nettavisene når de redigerer forsidene sine.
PARADISE HOTEL virker å ha Nissene på Loven som hovedinspirasjon, i alle fall hva angår regelverk. For en utenforstående virker regelverket ikke å ha noen sammenheng. Om innbitte fans skjønner en «pelle mannsjit» av reglene, har jeg lite belegg for å si noe om. Fra mars til mai var snakkisen man støtte oftest på, en herremann under navnet Kristian Rene. Han var alltid tilbake, etter å ha bli utstemt for ente gang. Jeg klarer ikke å unngå å trekke klare paralleller til Bent Leikvoll fra Nissene på loven. Han ble også stemt ut utallige episoder, for så å komme tilbake i den neste. Nissene på loven var ment som en parodi på alle realityprogrammene rundt år 2000. Er Paradise Hotel en etterligning av en parodi på sjangeren programmet tilhører?
