Familievernet: Barn må få si sin mening

Familievernet har bred erfaring med ulike familiesituasjoner, og også kunnskap om hvordan det kan være for både barn og voksne, å stå i det — om det blir vanskelig.

Når foreldre kommer til familievernkontoret i anledning saker som angår barna, er barna også velkomne. Saker som angår barn kan være når foreldre går fra hverandre, eller de ikke lever sammen og ønsker støtte til foreldresamarbeid, eller de bor sammen og ønsker foreldreveiledning. Da tar de gjerne kontakt med familievernet.

Noen foreldre ønsker å skåne barnet sitt for utfordringer foreldrene selv kjenner på ved samlivsbrudd, eller konflikter med den andre forelderen. De kan bekymre seg for at å ha en samtale med familievernkontoret vil kjennes som en ekstra belastning for barnet — som allerede må forholde seg til at mamma og pappa skal skilles, eller til at de ikke lever sammen og kanskje har uenigheter.

Barn som er i stand til å danne seg sine egne synspunkt har lovmessig rett til å få si sin mening, og foreldre skal høre på det barnet har å si før de tar avgjørelser som er viktige for barnet. Det enkelte barnet vet ofte hva som er viktig for seg selv, og fortjener å ha en stemme med i det som skjer i familien. Dette betyr ikke at barnet skal bestemme, bare at foreldre trenger å vite hva som er viktig for barnet — før de tar avgjørelser som de tenker er til beste for barnet.

Foreldrene er de nærmeste til å snakke med egne barn om det som skjer i livene deres — også i situasjoner der foreldrene skal skille lag, eller det er uenigheter mellom foreldre som ikke bor sammen. Noen ganger er livssituasjonene foreldrene står i, så krevende at foreldrene har mer enn nok med seg selv og egne følelser. Kan hende står foreldrenes egne følelser i veien for de gode samtalene med barnet, slik at det blir vanskelig å snakke med barnet om utfordringene i familien, og de ender med å bli taus i krevende situasjoner.

Om en ikke snakker sammen, kan barnets ubesvarte spørsmål utløse forestillinger som er verre enn virkeligheten; som at de mister mamma eller pappa når de skiller seg, eller at foreldrene hater hverandre. Desto viktigere kan det være for barnet å få snakke med noen, oppleve å bli sett og forstått. Barn som kommer til familievernkontoret opplever gjerne å bli møtt av noen som setter ord på de følelsene som barnet kjenner på, men kanskje ikke får til å si noe om. Det kan være fint å bli møtt av noen som bare forstår uten at barnet må si så mye.

Familievernet har bred erfaring med vanskelige livssituasjoner, og kunnskap om hvordan det kan være for både barn og voksne å stå i disse situasjonene. Terapeuten vil sammen med barnet snakke om hva som er viktig for barnet, gitt situasjonen som familien er i. Spørsmålene som stilles, formuleres ut i fra kunnskap om hva som er viktig for barn generelt i ulike situasjoner, og hvordan ulike situasjoner typisk oppleves for barn.

En samtale på familievernkontoret kan få fram ting som ellers ikke blir tenkt på, men som likevel er viktig for både barn og foreldre. Det kan også være fint for barnet å snakke med andre enn foreldrene, da de slipper å ta hensyn til terapeutens følelser; for barn er ofte mer opptatte av at foreldrene skal ha det bra, enn at de kjenner etter med hjertet sitt og tenker på egne behov.

I forbindelse med meklinger og foreldresamarbeidsmøter tilbys som regel barn i skolealder, samtale med oss. Barnets stemme blir viktig, for disse møtene dreier seg nettopp om barn. Familielivet angår barnet også. For at familievernkontoret skal kunne ha samtaler med barn under 16 år, må foreldre som har del i foreldreansvaret samtykke til samtalen. Det er likevel frivillig for barnet å møte; samtaler hos familievernet er en rettighet barna har, ikke en plikt.

En samtale på familievernkontoret kan være et fint tillegg til samtaler foreldrene forhåpentligvis selv har med barna sine. Å få være med til familievernet, kan støtte opp om barnets følelse av å være aktør i eget liv, med en stemme verdt å lytte til. Det er en god følelse!