Havfiskernes organisasjon Fiskebåt har ved et par anledninger protestert mot sanntids-rapportering av såkalte ERS-data. Det er denne rapporteringen den minste flåten har reist bust mot, men som har vært standard for de store båtene i lang tid allerede. Med enkle grep kan du følge store og små fartøyer på fangsfeltene langs hele kysten.

Bruken av disse dataene begynner nå å gripe om seg. Enhver med datainteresse litt over snittet kan nå laste ned store datasett fra Fiskeridirektoratets nettsider og skaffe seg oversikt over det meste flåten styrer med — helt ned på fangstfelt og fartøynivå.

Dermed kan hvem som helst få svar på det som til alle tider har vært fiskernes foretrukne hemmeligheter. Det er lett å skjønne at det ikke er gøy å dele denne kunnskapen. Det skal lønne seg å være den flinkeste jegeren.

På den andre siden argumenterer myndighetene med at innsyn er bra for kontrollen og for tilliten til dem som har fått lov å høste av fellesskapets ressurser.

Men hva skjer når også lillebror får tilgang til data? Diskusjonen er god, og vi imøteser fortsettelsen

«De åpne dataene inneholder ERS-data om havneavgang, fangst, havneanløp og omlastning som er rapportert av norske fiske- og fangstfartøy på eller over 15 meter. Det er et mål at forvaltningen så langt som mulig bidrar til åpenhet om data som blir samlet inn fra fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet har åpnet opp ERS-dataene fordi de utgjør viktig miljøinformasjon om ressursene i havet som eies av fellesskapet i Norge», heter det på Fiskeridirektoratets hjemmesider.

Per i dag blir det ikke lagt ut data samlet inn fra utenlandske fartøy.

Det kan også argumenteres med at det er bra at én båt leter fisk, og at ni andre går direkte dit fisken er istedenfor at alle ti skal bruke olje på å lete i alle retninger. Her spiller åpenbart miljøperspektivet inn.

Til nå har diskusjonen om elektronisk fangstrapportering handlet om motviljen mot at storebror ser deg. Men hva skjer når også lillebror får tilgang til data? Diskusjonen er god, og vi imøteser fortsettelsen.

Minileder: Bot og bedring?

Politiets egne folk, UP, Politidirektoratet og Advokatforeningen reagerer på at bøtenivået i Norge fra 1. februar økte med 30 prosent i veitrafikksaker.

De omstridte satsene er vedtatt av Stortinget. Det er fristende å pålegge politikerne en bot, med ønske om god bedring.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her