Regjeringen vil gi trygghet for pensjonen til folk, både i dag og i fremtiden. Derfor foreslår vi konkrete grep for å gjøre pensjonssystemet vårt mer sosialt, mer økonomisk bærekraftig, og i stand til å stå seg over tid.
Nå står vi ved et skille. Frem til i dag har vi stort sett blitt flere som er i arbeid. Fremover vil det ikke være noen ekstra vekst i den delen av befolkningen som er under 67 år, men med en kraftig vekst i antall eldre. Det er veldig bra at vi lever lenger, men det krever også at vi tilpasser oss.
Grepene vi foreslår nå er nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, som kan stå seg over tid. Det er ingen sparereform, og inneholder tre hovedgrep: Økte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre, og bedre regulering av minstesatsene.
Med pensjonsreformen i 2011 innførte et bredt flertall på Stortinget levealdersjustering, blant annet for å bidra til at kommende generasjoner også får trygghet for sine pensjoner. Det innebærer at vi i takt med at vi lever lenger, må jobbe lenger for å få like god pensjon som eldre før oss.
Et godt pensjonssystem handler både om trygghet for han som har bygget landet og trygghet for hun som skal vedlikeholde og videreutvikle det i fremtiden
Det betyr at aldersgrensene i pensjonssystemet justeres opp med om lag en måned per år. For de som er født i 1974 betyr det for eksempel at aldersgrensen for de fleste økes fra 67 til 68 år. Også aldersgrensene for hvor lenge vi kan motta sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal økes gradvis.
Pensjonsreformen i 2011 trenger justeringer for å sikre mer rettferdighet. Det er dette regjeringen nå følger opp. Vi vil sikre at de som av ulike årsaker ikke kan jobbe får en anstendig pensjon, og holder tritt med pensjonen til folk i jobb.
Derfor foreslår vi at uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredeler av virkningen av levealdersjusteringen. I praksis betyr det at uføre fremover kommer vesentlig bedre ut som alderspensjonister, enn med den opprinnelige pensjonsreformen.
Alle skal ha en pensjon å leve av. For at minsteytelsene i fremtiden skal opprettholde sin verdi sammenlignet med det generelle lønnsnivået i samfunnet, foreslår vi at minstesatsene framover skal reguleres med lønnsveksten.
Regjeringen mener det er viktig at ikke enkelte grupper kommer systematisk dårligere ut fordi de ikke klarer å stå lenger i arbeid. Helsetilstand og evne til å fortsette i arbeid etter fylte 62 år varierer betydelig.
Derfor skal vi sette oss sammen med partene i arbeidslivet, både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, og se på ulike løsninger. Det viktigste er at folk skal ha trygghet inn i alderdommen, uansett helse og yrke.
Et godt pensjonssystem handler både om trygghet for han som har bygget landet og trygghet for hun som skal vedlikeholde og videreutvikle det i fremtiden. Regjeringen jobber derfor for et arbeidsliv der flere kan delta og delta lenger. Lykkes vi med det vil også flere få høyere pensjon.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her