Norsk fiskerinæring har de siste årene vært på en mildt sagt bemerkelsesverdig reise drevet av skiftende vinder i valutamarkedet.
Den svake kronen har fungert som en alliert og prisene har danset i takt med valutakursene. Som resultat av dette har den norske fisken funnet veien til tallerkenene til mennesker over hele verden til en rimeligere pris. Det har ført til økte inntekter samt en høyere lønnsomhet for næringen. Men nå, mens næringen ennå kan surfe høyt på svak kronekurs, reiser spørsmålet seg: Hvor lenge kan situasjonen vare?
Tross mindre volum har fiskerinæringen opplevd økning i sjømateksporten når salg måles i verdi. Ifølge Norges Sjømatråds siste eksportstatistikk var juli måned intet unntak. Økning var på hele 928 millioner kroner sammenlignet med samme periode året før. Det skyldes utelukkende den svekkede kronen, som har gjort norsk fisk mer attraktiv for utenlandske kjøpere i flere år med en topp som kom under den mest hektiske perioden av årets vintersesong. Førstehåndsprisene for torsk i februar og mars, nådde over 47 kroner per kilo, og viser hvordan den svake kronen har spilt en nøkkelrolle i å øke inntektene i fiskerinæringen.
I en normalsituasjon ville det neppe vært mulig å hente ut slike priser, det viser blant annet utviklingen i innlandskonsumet. Her har kvantumet gått ned parallelt med stadig økende priser for de norske kundene.
Likevel, som med alle økonomiske svingninger, er det en uunngåelig usikkerhet om fremtiden. Den pågående styrkingen av kronen kan indikere at den gyldne tiden for eksportørene nærmer seg slutten. Dersom kronen styrker seg med opp til 20 prosent, slik enkelte analytikere spår, vil det helt klart påvirke inntektene. Dette sammen med faren for fortsatt økte rentesatser og nedgang i fiskekvoter, som vi allerede ser for neste års torskekvote, gir derfor ikke de mest lysterlige framtidsutsiktene.
Å navigere gjennom disse urolige farvannene vil kreve klokskap og ikke minst forberedelse. Vi ikke kan spå fremtiden med sikkerhet, men det er viktig å lære av historien. Den norske fiskerinæringen har tidligere vist seg å være motstandsdyktig og i stand til å tilpasse seg endrede forhold. Det er derfor på tide å reflektere over hva som kan gjøres for å opprettholde lønnsomheten ved like på lang sikt.
Én mulig strategi er selvsagt å se på nye eksportmarkeder. Men like viktig er det kanskje å få på plass en høyere foredlingsgrad her hjemme. Industriens visjoner om at økt foredling gir mer penger, bør få et betydelig større fokus. Vi vet at en vesentlig del av eksporten i dag består av ubearbeidet fisk. Men dersom fisk som råvare mister interesse i Polen og Danmark på grunn av høye priser, er det på tide å hente fram alle visjoner om å utnytte landets komparative fortrinn, nemlig nærhet til råvarene.
Den norske fiskeriindustrien har allerede vist evne til å tilpasse seg skiftende forhold. Nå er tiden inne for å bygge videre på denne evnen, være åpne for endring
Selv om det nærmest er umulig å spå utviklingen, er det klart at en styrket kronekurs, økte rentesatser og reduserte fiskekvoter vil sette næringen på prøve. Derfor er tiden moden for å se virkeligheten i øynene og forberede seg på en mer utfordrende fremtid. Den norske fiskerinæringen har allerede vist sin evne til å overleve og klare seg under ulike betingelser. Ved å ta lærdom av historien og ta i bruk kreativitet og innovasjon, kan næringen utvilsomt navigere gjennom de kommende bølgene og sikre sin plass som en viktig del av landets økonomi. Men det er på tide å vurdere flere alternativer, se utover horisonten og være forberedt på enhver mulighet som måtte komme.
For å sikre vekst, må norsk fiskeindustri ta en ledende rolle i å tilpasse seg og forme fremtiden. Samtidig bør den norske regjeringen og industriaktørene jobbe tettere for å utvikle og fremme innovative løsninger. Dette kan inkludere investeringer i forskning og teknologi for å forbedre fangstmetoder, lagerføring, nye prosesseringsmetoder og distribusjonssystemer. Ved å omfavne teknologiske fremskritt kan industrien både effektivisere ytterligere samtidig som den styrker konkurranseevnen i det globaliserte markedet. Det vil alle parter tjene på.
Vi kan også se til andre næringer som har møtt lignende utfordringer og klart å tilpasse seg. Når oljeprisene svingte kraftig, var det mange som tvilte på om den norske oljeindustrien kunne overleve. Men gjennom innovasjon, utvikling av nye produkter og produksjonsformer samt strategisk planlegging har den norske olje- og gass-sektoren klart å opprettholde en sterk posisjon i verdensmarkedet. Derfor bør også den norske fiskerinæringen ha potensial til å finne veien til suksess, selv i møte med økonomiske utfordringer og endringer i rammevilkårene.
Tiden er inne for at alle aktører, både fangstledd så vel som produsenter og eksportører samler seg for å legge en felles strategi om hvordan potensielle utfordringer skal møtes.
Samlet sitter aktørene på kunnskap og ideer som kan utvikle en felles strategi for en bærekraftig og fremtidsrettet næring. Dette kan innebære tettere samarbeid med forskningsinstitusjoner, investeringer i opplæring og kompetanseutvikling, samt åpne dialoger med myndighetene for å sikre at næringens behov blir hørt og tatt hensyn til.
I en verden som stadig forandrer seg, er det alltid de som er best forberedt og mest tilpasningsdyktige som kommer best ut. Den norske fiskeriindustrien har allerede vist evne til å tilpasse seg skiftende forhold. Nå er tiden inne for å bygge videre på denne evnen, være åpne for endring.
Det vil sikre en solid og lønnsom fremtid for norsk fiskerinæring.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her