Dagens eldreomsorg er lagt opp til å være en del av hver enkelt kommune. Og vi ser dessverre at det er alt for stor forskjell mellom kommunene rundt om i landet.

I Sørreisa er vi heldige. Heldig fordi vi blir plassert på eldresenter midt i hjertet av bygda når vi blir gamle og syke. Vi slipper problematikken med å bli flyttet til et eldresenter som ligger milevis unna vårt eget hjem — det hjemmet hvor vi har bodd mesteparten av livet vårt.

I Senja kommune er denne velkjente problematikken stor. En gammel dame fra Rossfjord som jeg snakket med for litt siden, ga meg en ordentlig klump i magen. Hun var oppegående, men for syk til å bo hjemme alene i boligen sin. Familien hjalp henne med å søke sykehjemsplass, med et håp om å få plass på sitt hjemsted — Rossfjord. Slik ble det ikke.

Damen ble plassert på et sykehjem på yttersida av Senja. På et sykehjem som ligger over en times kjøring fra hjemstedet hennes med bil. Tårene rant nedover kinnet hennes når hun fortalte meg hvor fælt dette var for henne.

Sånn kan vi ikke ha det i Norge

Å bo på et sykehjem hvor hun ikke kjente stedet, menneskene, de ansatte. Et sted hvor ingen av hennes nærmeste hadde mulighet til å besøke henne ofte. Og ingen av vennene hennes som var i live kunne besøke henne. Avstanden ble for stor.

Det er mange ting jeg håper vi får på plass i Sørreisa i årene som kommer, for å bedre eldreomsorgen. Utbygging av sykehjemmet og nye omsorgshybler er to av tingene jeg ønsker skal skje.

Jeg ønsker også at vi skal tilrettelegge for at private aktører kan etablere seg med privat eldresenter eller omsorgsinstitusjon. Dette slik at hver enkelt kan få bestemme selv hvor de vil bo, og hvor de vil få pleien sin til det siste. Og ikke minst hvem de vil ha inn i sitt eget hjem i forbindelse med hjemmehjelp eller annen bistand.

Vi må tilrettelegge slik at dagens eldre, oss selv når vi blir gamle og syke, og at våre etterkommere får denne friheten. Frihet til å velge selv hva som passer hver enkelt menneske.

Eldreomsorgen har blitt et postkodelotteri, hvor postadressen din avgjør om du får gode eller dårlige tjenester. Derfor er det viktig at eldreomsorgen etter hvert blir statlig, og ikke en kommunal tjeneste! Slik at eldre i alle Norges kommuner, slipper å havne i lignende situasjoner som damen fra Rossfjord.

Vi har dessverre også sett eksempler på at eldre flytter ut av hjemkommunen sin fordi de er redde for å ikke få tjenestene de har krav på.

Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Ja til statlig finansiering av eldreomsorgen, og ja til større valgfrihet!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her