Senja kommune — en demensvennlig kommune?

Det eneste sikre med hensyn til befolkningsutviklinga i Senja kommune er at antall eldre øker, og dermed også antall innbyggere med ulik grad av demens. På tre år har befolkninga over 69 år økt med vel 200 personer. Og fram mot 2030 vil den øke med ytterligerligere ca. 350 personer.

Antall personer med ulik grad av demens i kommunen er ikke kjent, men basert på tall fra Folkehelseinstituttet har Senja demensforening beregnet antall personer med demens til ca. 350 personer. Antallet vil øke med ca. 80 fram mot 2030. Antall pårørende og andre som allerede er og/eller vil bli berørt av at dette er flere ganger høyere.

Senja demensforening inviterte 6. juni til åpent møte og hvor de politiske partiene som stiller liste ved høstens kommunevalg var invitert til å redegjøre for partienes kommunevalg-program innenfor helse- og omsorg, og med fokus på demente og deres pårørende. De fleste partiene stilte opp med sine ordførerkandidater eller en annen representant høyt oppe på valglistene, noe Senja demensforening setter pris på.

Totalt var det nærmere 50 personer til stede på møtet. Leder i demensforeninga åpnet med en introduksjon om at Senja kommune synes å være dårligst i klassen i forhold til omkringliggende og sammenlignbare kommuner i Troms innenfor flere områder av demensomsorgen. Det er nødvendig med strakstiltak — demenskoordinator må tilsettes, det må etableres et demensteam/hukommelsesteam, og kommunen må etablere en nettside hvor pårørende og andre finner nødvendige opplysninger og hjelp.

Kommunalsjef for helse og omsorg orienterte om at det nå arbeides for å skaffe oversikt over hva kommunen har av tilbud og tiltak osv. Så skal det utarbeides planer. Til det er å bemerke at kommunen skulle utarbeide helse- og omsorgsplan i 2020-21. Dette skjedde ikke. Arbeidet starter nå. De fleste planarbeider vil strekke seg langt inn i neste kommunevalgperiode. De demente og deres pårørende har ikke tid til å vente på alle atmplanarbeider skal ferdigstilles før tiltak iverksettes. Strakstiltakene må iverksettes nå.

Før politikerne slapp til fikk de frammøtte høre en sterk historie om det å være pårørende, og hvor krevende dette kan være. Mange kjente seg igjen i situasjonsbeskrivelsen, og alle følte seg sterkt berørt. Flere pårørende supplerte seinere med egne opplevelser og følelser. Disse innleggene preget nok også politikerne. Og som noen sa — vi har lært noe også.

Flere demente vil også gi flere hjemmeboende demente. Hva med de pårørende i den sammenheng? Hjelp fra kommunen? Hva kan kommunen bidra med? Større fokus på kommunens dagtilbud til demente er nødvendig. Og ikke minst, hvordan komme seg til og fra både dagtilbud og andre tilbud, nødvendige tjenester som lege, tannhelsetjeneste osv.? Og de pårørende trenger også avlasting og tilbud. Kommunen må kunne bistå de pårørende med hjelp til å finne fram i både byråkrati og tjenestetilbud på en grei måte (nettside, demenskoordinator).

De fleste politiske partiene i kommunen er i sluttfasen av arbeidet med kommunevalg-programmene. Presentasjonene fra politikerne ble nok preget av dette. Men det gir jo også muligheter for å inn i programmene større fokus på demensomsorgen, og på en konkret måte med konkrete tiltak som må iverksettes og gjennomføres. Som en politiker sa; det må jobbes i et helt annet tempo med tiltak og tilbud enn det har vært gjort.

For sjøl om det ikke er programfestet kom det flere gode innspill og forslag fra politikerne som vil kunne gi en bedre hverdag for både de demente og pårørende. Noe det synes å være enighet om er at strakstiltakene Senja demensforening har påpekt bør det være mulig og nødvendig å gjennomføre raskt. Så her er det bare å hive seg rundt for administrasjonen og politikerne.

Vi skal ikke liste opp alle gode innspill fra politikerne, men vi har notert disse, og konfronterer gjerne politikerne på et seinere tidspunkt dersom det skulle være nødvendig.

Det kom også gode innspill til tiltak og tilbud fra møtedeltakere. Og flere tiltak og tilbud som er blitt borte ble etterlyst. Flere av disse er tiltak som lett kan reetableres. Vi regner med at både administrasjon og politikere har notert seg disse.

For som det ble sagt i oppsummeringa av møtet fra en politiker: Her er det mange gode intensjoner. Men intensjoner «bygger» ikke noe. Vi må dra i samme retning, og kan starte med de «små» ting.

Senja demensforening vil gjerne bidra med drahjelp. Men vi vil også være «aktivister» dersom dette viser seg å være nødvendig.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her