«Følg pengene». Dette har lenge vært et tips til unge journalister og andre som vil se hvordan samfunnet fungerer. Det kan være brukbart fremdeles.
25. mai 2023 ble Senja kommune dømt i Hålogaland Lagmannsrett for brudd på EMK (menneskerettskonvensjonen) — sak LH-2022-170416. Landets nest høyeste rettsinstans fant at barneverntjenesten hadde brutt barnevernsloven ved å ikke legge til rette for gjenforening etter en omsorgsovertakelse. Retten fant at dette også utgjorde et brudd på EMK, og at Senja kommune har erstatningsansvar.
Så skulle man tro at kommunens folk dro hjem og betalte ut erstatningen, skammet seg et par dager, og deretter brukte penger og arbeidstid på å sikre at ikke lignende feil har blitt gjort og kan bli gjort i andre saker. Sånn gjør man det ikke på Senja. Der går innbyggernes penger til å anke til Høyesterett!
19. juni sendte jeg et åpent brev til ordfører Tom-Rune Eliseussen. Jeg stilte en hel del spørsmål og kom med noen forslag. Ett av dem var å invitere barnevernleder og kommuneadvokat til kommunestyremøtet 22. juni for å fortelle hvordan de endte opp med lovbruddene lagmannsretten fant bevist.
Jeg spurte også om kommuneadvokat Bjørn Stefanussen hadde vært involvert i barnevernssaka som var bakgrunnen for erstatningssaka i lagmannsretten, og hvor han — dersom han var involvert — lot være å «fremme rett og hindre urett», som er alle advokaters lovpålagte plikt. Dersom han var involvert tidligere ville han ha sterke personlige grunner til å råde til at saka ble anket. Tok han dette opp med kommuneledelsen før anken ble avgjort? Jeg har ikke fått svar. Jeg ba også om at eventuelle feil i mitt brev ble rettet. Jeg har ikke fått svar.
Hvis ledere begår lovbrudd overfor innbyggerne, kan Senja-folk være trygge på at vi er en raus kommune som bruker det som skal til av skattebetalernes penger for å støtte lovbryterne. Velkommen til Senja!
«Regler for god advokatskikk» gjelder som forskrift og er interessant lesning. Punkt 1.4 angir at «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette». Forskriften slår også fast at advokaten skal passe godt på sin uavhengighet av sin klient, også om han er ansatt. Om arbeidsgiver eller klient ber ham opptre uetisk, skal han avvise å ta saka.
Var det du, Tom-Rune Eliseussen, som kommunens rettslige representant (Kommuneloven §6-1) som bestemte å anke til Høyesterett, eller var det noen andre — i så fall hvem? Om det var noen andre: Har kommunestyret delegert avgjørelsesmyndighet i saker om erstatningsrett til vedkommende? Her ber jeg Kontrollutvalget sjekke om kommunestyrets delegasjonsvedtak er fulgt.
7. juli ringte jeg til kommunen for å spørre hva som skjer videre med mitt brev. Jeg fikk en hyggelig prat med varaordfører Geir-Inge Sivertsen. Han visste ikke at brevet hadde kommet. Ordføreren hadde ikke sagt noe om det. Det vi alle kan gjøre er å åpne postlista for 21.06. Der står det at brevet har saksnummer 2023/3886 og at saksbehandler er Bjørn Stefanussen. Alle kan be om å få tilsendt en kopi ved å vise til offentlighetsloven.
Siden det er et åpent brev kan kommunen også velge å la alle lese det på hjemmesida. En skjebnens ironi er at Stefanussen ble saksbehandler på et brev som stiller kritiske spørsmål om hans rolle bare to dager før Anette Trettebergstuen gikk av som minister på grunn av brudd på habilitetsreglene. Som Støre sa, disse reglene er enkle. Etter snart tre uker står Stefanussen fortsatt som saksbehandler!
Det er utvilsomt en fordel å være saksbehandler i ei sak hvor det er stilt spørsmål om man selv har opptrådt lovlig og i overensstemmelse med kommunens etiske retningslinjer. Det er ikke en rimelig fordel å få eller akseptere å ha. At man får den som kommuneadvokat gjør saka verre. Dette ligner veldig på den objektive gjerningsbeskrivelsen i Straffelovens §§ 387 og 388. Der settes forbud mot å gi, tilby, motta eller akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Det er grov korrupsjon når handlingen er «forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag».
I alle kommuner har rådmannen (eventuelt kalt kommunedirektør, øverste adm. leder osv.) ansvar for internkontrollen. Hvorfor har ikke Senja en internkontroll som hindrer brudd på barnevernloven og habilitetsreglene? Det ser ut til at brudd på barnevernloven, forvaltningsloven, advokatforskriften, kommunens etiske retningslinjer og kanskje også straffeloven aksepteres i Senja kommune, i alle fall så lenge det er kommunale ledere og betrodde ansatte involvert.
Dette skjer på Senterpartiets vakt i ordførerstolen. Hvorfor det, Tom-Rune Eliseussen? Meldinga fra kommuneledelsen er tydelig: Hvis ledere begår lovbrudd overfor innbyggerne, kan Senja-folk være trygge på at vi er en raus kommune som bruker det som skal til av skattebetalernes penger for å støtte lovbryterne. Velkommen til Senja!
Ordføreren bør gjøre det klart overfor skattebetalere og velgere i Senja om dette er en praksis han ønsker å videreføre etter valget, eller om han vil melde forholdene som er pekt på her til rette myndighet før valget. For straffeloven er politiet rette myndighet, Disiplinærnemnden i Advokatforeningen ser på brudd på reglene for god advokatskikk (med tre månders foreldelsesfrist!),
Statsforvalteren vurderer brudd på forvaltningsloven, og lagmannsretten har allerede sagt sitt om brudd på barnevernloven. Senjas etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret, og følges dermed formodentlig opp av Tommy Sarnes og resten av kontrollutvalget. Å melde disse forholdene er viktig for tilliten til kommunen. Det er dessuten gratis!
Tilsvar fra kommunen:
Det vises til leserinnlegg fra Svein Lindberg som kommunen er bedt om å kommentere.
Saken gjelder en erstatningssak der Senja kommune ble dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning på grunn av manglende tilrettelegging for at personen kunne få tilbakeført et barn som vedkommende hadde mistet omsorgen for tilbake i tid. Saken startet i tidligere Lenvik kommune, og det opprinnelige kravet var på ti millioner kroner i søksmålsvarselet.
Leserinnlegget er omfattende, men slik ordfører forstår Lindberg, er det i hovedsak kommuneadvokatens råd til Senja kommune om å anke saken til Høyesterett som Lindberg mener er et råd som ikke er i tråd med god advokatskikk. Videre stiller han spørsmål ved om hvem som har besluttet å anke dommen til Høyesterett.
Senja kommune ønsker å være lydhør for kritikk, og er glad for at kommunens innbyggere og andre følger med på kommunens håndtering av saker, men i denne saken mener kommunen at kritikken ikke er på sin plass.
Kommuneadvokaten er en avdeling underlagt rådmannen. Kontoret består p.t. kun av en ansatt person. En viktig del av kommuneadvokatens oppgaver er å prosedere kommunens tvangssaker etter barnevernlov og helse- og omsorgstjenesteloven. Disse sakene starter i Fylkesnemnda for barnevernssaker og sosiale saker.
En betydelig andel av sakene fortsetter for de ordinære domstoler ved at den private part eller kommunen tar ut stevning for å få overprøvd fylkesnemndas avgjørelse. Slike tvangsinngrep hører blant de mest inngripende vedtak som treffes av forvaltningen, og er en stor belastning for de berørte parter. Det er viktig at disse prosessoppdragene utføres på en hensynsfull måte, samtidig som sakene blir godt opplyst.
Kommuneadvokaten har ingen personlig interesse av utfallet av sakene, selv om det selvsagt er hans jobb å jobbe for at kommunens syn skal få gjennomslag i retten. Kommuneadvokaten representerer kommunen, og det er derfor en del av hans jobb å tale kommunens sak, på samme måte som advokaten til motparten taler sin klients sak.
Og så er det dommernes jobb å sørge for at domsresultatet blir mest mulig riktig. En stor del av sakene som kommuneadvokaten får på sitt bord, ender ofte med et forlik, nettopp fordi man ser at det kan være gode grunner til at sak blir reist.
Tvistesaker av noe størrelse er arbeidsintensive, og arbeidet faller i ulike faser som følger naturlig av tvistelovens saksbehandlingsregler. Særlig stor blir innsatsen rundt frist for tilsvar, forberedelse til hovedforhandling og eventuelt vurdering av anke. I denne saken ble det besluttet å engasjere en advokat fra Kommunenes Sentralforbund (KS), til å utføre arbeidet med anken. Denne avgjørelsen ble fattet i møte hvor ordfører, rådmann og kommuneadvokat deltok, og i tråd med bestemmelse i kommunelovens § 6-1 annet ledd, jf. delegasjonsreglement for Senja kommune.
Kommuneadvokaten har gjennomført en del hovedforhandlinger i de siste fem årene. De langt fleste av disse sakene ble avsluttet etter at Fylkesnemnda eller tingretten har avgjort sakene. Noen saker er imidlertid blitt anket, enten av kommunen eller av den private part. Å anke en dom inn for en høyere rettsinstans er selvsagt en rett både private og offentlige parter har. I den saken som Høyesterett nå er bedt om å se nærmere på, foreligger ingen rettspraksis, og det var blant annet derfor viktig å få en rettsavklaring fra vår høyeste domstol.
Dette må alle parter akseptere og respektere. Det er faktisk slik vårt rettsvesen fungerer. I den saken som Lindberg sikter til, er anke til Høyesterett sendt, men det er enda ikke avgjort om saken blir tatt inn for behandling. Enn så lenge er dommen mot Senja kommune ikke rettskraftig.
Når det er sagt, så følger selvsagt alle som jobber med saker innenfor barnevern og helserettet virksomhet, med på rettsutviklingen. Det er ingen tvil om at spesielt innenfor barnevern har det vært mye å ta tak i etter at Norge er blitt dømt i den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg i en rekke saker.
Dommen fra Hålogaland lagmannsrett er imidlertid ikke rettskraftig enda, og Senja kommune vil derfor eventuelt komme tilbake med ytterligere kommentarer når saken er behandlet av Høyesterett.
Tom-Rune Eliseussen, ordfører, Senja kommune
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her