Grove brudd på forvaltningsreglene i grense sjø-elv-saken i Målselvfjorden

Målselv kommunestyre vedtok i mai 2021 med 14 mot ni stemmer å forlenge Målselva på bekostning av Målselvfjorden ved å flytte elvegrensa ca. 500 meter ut i sjøen. Flere og flere har skjønt at det har vært særinteresser som er drivkraften, i noe som sterkt ligner en lukket prosess.

En skulle tro at det i våre dager er ganske kurant å finne ut av hva som berører naturmangfoldet og er bygd på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og som økologiske tilstand, slik beskrivelsen av hvordan man skal forholde seg ved en grensefastsetting. Men i saken om grensen mellom elv og sjø i Målselv, viser det at det ikke alltid går an å stole på byråkratene, og at det lønner seg å være våken og følge med.

På bakgrunn av de opplysninger som nå er kommet fram, er det så mange vesentlige feil i det saksgrunnlaget som ble forelagt kommunestyret, at det eneste riktige er at hele vedtaket må oppheves.

Under kommunestyrets behandling av saken, dreide debatten over til å bli en diskusjon om hva som kunne gjøres for å bevare sjøørreten. Skylda for at det er lite sjøørret ble implisitt lagt på de som fisker i Målselvfjorden.

Etter Forvaltningslovens § 17, skal Forvaltningsorganet — det vil si i dette tilfelle Målselv kommune — sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før et vedtak treffes. Det kan man med 100 prosent sikkerhet si ikke har vært tilfelle. Når det nå er slått fast av Havforskningsinstituttet i Bergen at det er et viktig gytefelt for torsk i hele indre del av Målselvfjorden, er det en dokumentasjon på de argumentene som ble framført fra lokalbefolkningen. Allerede i 2010 ble dette registrert, og burde vært lett for en saksbehandler å finne.

Den kunnskap som er basert på generasjoners erfaring gjennom bruk av naturen, er et vesentlig moment når en grense mellom sjø og elv skal fastsettes. Området har alltid vært en god fiskeplass for torsk og sei. Naturen er mangfoldig, og lokalfolk som kjenner fjorden har ei erfaring som man bør lytte til. I denne saken har ingen villet gjøre det.

Hva er det som skjer når laks og sjø-ørret går opp Målselva og gyter? Når våren kommer, driver smolten/yngelen nedover elva og ut i havet. Her står stor torsk med kjeften vid åpen, klar til å sluke det den klarer. Det blir det lite sjø-ørret og laks av.

Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM) var ikke interessert i å utrede kunnskapsgrunnlaget om de ulike arters bestandsnivå. SUM biter seg kraftig i sin egen hale og burde heller regulere sjøørretbestanden, ved å redusere fiskekortsalget i elvemunningen og lenger opp i elva.

Norske Sjølaksefiskere avdeling Nord, Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget var ikke tatt med som høringsinstanser. Sjølaksefiskerne mente de burde være part i saken, og protesterte på at de ikke fikk anledning til å uttale seg. De fikk partstatus og krevde at det ble foretatt et rettslig skjønn.

De sendte klagen til Målselv kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune over en måned før fristen gikk ut, og fikk bekreftelse på at saken var mottatt av begge instanser. Det de ikke visste var at de også skulle ha sendt saken til Nord-Troms og Senja Tingrett. Det var det heller ingen andre som visste, og heller ikke kunne fortelle dem. Det framgår klart av rettsdokumentene. Kommunedirektøren i Målselv kommune visste det ikke, og merkelig nok heller ikke det advokatkontoret i Tromsø han hyrte inn. Saken ble 11 måneder for sent reist på et merkelig vis som en ekspropriasjonssak, og dommen over Målselvs uvitenhet er knusende.

Kommunedirektøren har heller ikke hatt kunnskap om Lov om forvaltningssaker, hvor det i § 11 om veiledning står: «Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal forvaltningsorgan som mottar henvendelsen om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette på, bør organet gi veiledning om hvordan dette gjøres».

I samme veileder står det klart og tydelig at beslutningen skal baseres på at alle parter skal høres.

Eierne av de to eiendommene som er nedenfor selve grensen og som berøres av fredningssonen, er verken innkalt på befaring eller kontaktet muntlig. De er rett og slett overkjørt uten å ha fått mulighet til å komme med innsigelser. Dette må karakteriseres som et grovt brudd på vanlige forvaltningsregler.

Den ene av disse eiendommene fikk i 1996 etter avgjørelse hos fylkesmannen, tillatelse til å føre opp fire sjøbuer for å drive næringsvirksomhet. Sjøbuene ble bygd, daværende eier døde for to år siden, men hans ektefelle og to av sønnene blir nå frarøvet muligheten til å skape seg et levebrød. Ordet overgrep er derfor fullt ut berettiget å bruke.

Det er i tillegg feil med grensefastsettelsen, ved at det er benyttet feilaktige koordinat på Senjasiden av elva. Grensen mellom Senja kommune og Målselv kommune går omtrent midtfjords, men Senja kommune har skuffende nok ikke vist nevneverdig interesse for å ivareta sine interesser i saken og følger Målselv kommune sin vurdering.

Det har blitt hevdet at man må vente i ti år før man kan endre en grense — det er feil. Miljødirektoratets veileder sier følgende: «Vedtaket kan prøves på nytt når forholdene i vassdraget har endret seg vesentlig. I tillegg kan vedtaket alltid prøves på nytt etter ti år. Det er vesentlig at det er registrert et viktig gytefelt, og grunn god nok til å foreta et rettslig skjønn basert på ei faglig vurdering.

Det enkleste og beste Målselv kommune kan og bør gjøre, er å oppheve sitt tidligere vedtak. Kommunens vedtak er beheftet med alvorlige saksbehandlingsfeil som etter all sannsynlighet har virket bestemmende for vedtakets innhold, hvorfor vedtaket er ugyldig etter forvaltningsloven. Det er kommuneadministrasjonen som er skyld i at denne saken ikke kom til tingretten og grensen fastsatt ved rettslig skjønn.

Politikerne ble ført bak lyset, og vesentlige feil i saksframlegget innvirket på at det ble gjort et feil vedtak. Som politikere skal vi ivareta folkets interesser — ikke dekke over feil som gjøres i saksbehandlingen av administrasjonen. Det er det Petter Karlsen og Senterpartiet gjør ved i Folkebladet å hevde at det må gå ti år før saken skal behandles på nytt. Målselv Ap vurderer parallelt å fremme en lovlighetsklage til statsforvalteren dersom saken ikke følges opp.

Det kan også være grunn til å minne om ordlyden i ett av de punktene Målselv Ap fremmet som forslag, da saken var oppe i 2021: «Fram til 2026 — i neste femårsperiode, vil Målselv kommune i samarbeid med statsforvalteren og lokale interessegrupperinger utrede kunnskapsgrunnlaget om de ulike arters bestandsnivå, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av utenforliggende påvirkninger. På denne bakgrunn gjøres beslutning om igangsetting av nødvendige tiltak på bakgrunn av fakta».

Hadde dette forslaget vært lyttet til, hadde Målselvs skattebetalere vært spart for å hive 112.800 kroner ut av vinduet.