I Folkebladet 1 mars 2022 skriver Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner, at han vil flytte all transport fra veg til sjø, for og få færre dødsulykker i trafikken.

Dette er etter min oppfatning et overtramp og ei stigmatisering av en hel yrkesgruppe; yrkessjåførene. At Gammelsæter fremhever sin egen virksomhet ved å bruke trafikkulykker som er forårsaket av tungtransport med dødelig utfall, virker direkte useriøst av en person som sitter i ledende stilling innen norsk transport og samferdsel.

Det opereres med et snittall på 110 tapte liv per år, dette er tall fra 2016. Et naturlig spørsmål vil da være, hvor mange av disse er forårsaket av tunge kjøretøy? Hvor mange av disse er norske transportører, med norske sjåfører og norsk lønn? Det er allment kjent at sjåfører fra andre deler av Europa er presset av kyniske arbeidsgivere både på lønn og arbeidstid, i tillegg mangel på kompetanse til å operere på norske vinterveier.

Vi vet at verdiskapningen i all hovedsak skapes i distrikts-Norge, og at veinettet er livsnerven og meget viktig for at samfunnene i distrikts-Norge skal overleve og utvikles videre

Som kuriositet kan jeg nevne at Nordnorsk Trafikksenter på Finnsnes driver med opplæring av yrkessjåfører, med det aller beste av både lærekrefter og utstyr som finnes i landet.

Det henvises også til en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) der det opplyses at lastebiler er involvert i hver tredje dødsulykke, og Norge ligger i verdenstoppen med dødsulykker med tunge kjøretøy.

Det Gammelsæter ikke opplyser om er at Norge ser ut til å rangere like under europeisk gjennomsnitt når risiko måles per kilometer. I samme rapport står opplyses det om at tallene er usikre.

Et annet aspekt jeg mener er en viktig faktor, og som også står i rapporten fra TØI, er at det er spredt lokalisering av virksomheter og gode økonomiske tider. Dette har gitt mye tungtrafikk på et veinett preget av svinger og lite adskilte kjøreretninger. Rapporten som er basert på den felleseuropeiske databasen CARE, som involverer både buss og lastebil for tiårsperioden 2003-2013. Her spiller både folketall og trafikkarbeid i de enkelte land inn. Det er også tatt høyde for målefeil og ulike definisjoner av kjøretøy, og antall kjørte kilometer i de ulike landene. Det bekreftes i rapporten at resultatene må tolkes med varsomhet.

Jeg skal ikke prøve meg på noen for form statistisk tolkning, men heller komme med noe fakta som Gammelsæter ikke tar med.

Det er ei kjensgjerning at etterslepet på fylkesveiene i landet i 2020 var på over 70 milliarder kroner. I vårt område, som er Troms og Finnmark fylke er etterslepet på ca 10 milliarder. Vi vet at verdiskapningen i all hovedsak skapes i distrikts-Norge, og at veinettet er livsnerven og meget viktig for at samfunnene i distrikts-Norge skal overleve og utvikles videre.

Jeg mener at tiden er overmoden for å bygge ut infrastruktur, blant annet innen samferdsel i distrikts-Norge slik at det er plass til alle næringer, også transportnæringen på land.