Fakta, ønsker og sånn for Senja Brann og Redning

Dag- og døgnkasernering ved Finnsnes brannstasjon

Brannberedskap: For noen kan det kanskje oppfattes som om Senja kommunes brannberedskap kun består av Finnsnes brannstasjon og at Senja er eneste kommune som mangler dag- og døgnkasernering. Det er langt fra sannheten, skriver Sverre A. Pedersen.  Foto: Carina Hansen

meninger

Innledningsvis vil jeg rette søkelyset på beredskap, viktigheten av et sterkt forebyggende arbeid, kjappe utrykninger, dagens bilde, risiko og organiseringen av innsatsen i fremtiden.

Vi er blitt svært godt kjent med tilstanden til beredskap i Finnsnes brannstasjon, beskrivelser om utryknings- og innsatstid gjennom flere vendinger i lokalavisa Folkebladet - det er flott!

Dog er det mange lesere, som ikke kjenner til kravene til dimensjonering av et brannvesen - at dimensjoneringsforskriftene er grunnlaget og ligger fast for hele landet. Det er lett å bli fanget av argumentasjoner basert på feil oppfatning av informasjon og av sterke følelser for nevnte stasjon. For noen kan det oppfattes som om Senja kommunes brannberedskap kun består av Finnsnes brannstasjon og at Senja er eneste kommune som mangler dag- og døgnkasernering. «Dette er hovedinntrykket nå mange sitter inne med»!

Det er langt fra sannheten, dere! Jeg går sterkt ut fra at de som sitter inne med kompetansen der, vet at Norges kommuner med døgnkasernert vakt, utgjør cirka 18 prosent av alle stasjoner her i landet. Tall er hentet fra SSB. De fleste skjønner når denne informasjonen blir fortalt at det forteller noen krav om størrelsen på et eller annet, for å tilfredsstille kravene til kasernering.

Det Folkebladet ikke formidler i meningsutvekslingen fra skribenter, er derimot viktige momenter om kostnader, antall vaktlag, kompetansekrav til vaktlagene og vikarutgifter til dag- eller døgnkasernering. Behovet for organisatoriske endringer for å bedre på dagens situasjon uten øket eller endret beredskap er heller ikke tatt med. Det er brannsjefens og ledelsens ansvar ved ansettelse at ansatte tilfredsstiller kravet om nærhet til hovedstasjonen. Her kan det i fremtiden gjøres noen endringer. Da med tanke på de krav til innsatstid 10, 20 eller 30 minutter.

Det er sågar nevnt i Folkebladet at Målselv og Bardu kommune har kasernert beredskap. Hvorfor ikke fortelle at det foreligger avtale med Forsvaret og således ingen lønnsutgifter til kasernert brannberedskap? For øvrig eies stasjonen i Bardu av Forsvaret, som også tar ansvaret med eget personell til vaktordningen. Argumentasjonen har i flere vendinger, slik jeg oppfatter det, vært basert på ønsker om at beredskapen må bli bedre og dette sender klare signaler utad.

Dimensjoneringsforskriftene er helt sentrale krav til beredskap basert på innbyggertall. Så har hver kommune i oppgave å utarbeide en ROS-analyse basert på innbyggertall, tettsted, næringsvirksomhet og dette er således avgjørende for hvordan dimensjonering av utrykning og innsatstid skal være. Dessverre er jeg redd for at det blir et «uoppnåelige krav» til folket i kommunen til at tettstedet (per definisjon) Finnsnes by, med sitt innbyggertall på cirka 4700 innbyggere, når opp til dag eller døgnkasernering om vi skal følge SSB og nasjonale forskrifter. Det samme for Silsandområdet som utgjør 1590 innbyggere - kilde Wikipedia. Selv om vi slår sammen disse to steder oppfyller vi på langt nær de nasjonale kravene som stilles for at Senja brann og redning kreves dimensjonert i de ønsker som fremmes. Sånn er det bare.

Kommunestyret har 29.06.2021 i sak 2021/3414 vedtatt siste oppdaterte ROS-analyse for brannvesenet i Senja kommune. Her er viktig faktainformasjon som innbyggerne kan finne ut av. Jeg refererer og reagerer - for å etablere døgnvakt, må det benyttes 16 årsverk som jobber turnus. Det er ingen som til dags dato har fremmet kostnadene her? I dag brukes det en mal på cirka 1 million kroner per årsverk, medregnet sosiale utgifter og turnuskostnader. Hva blir de egentlige kostnader? Det er ingen vikarutgifter medregnet. Sett at vi har et snitt på 90 prosent nærvær. Utgifter kommer i tillegg.

Hva med kravene som stilles til utdanning - ledelse, røykdykking, utrykningslederfunksjon etc. Millioner, selv med utdanning på lokalt nivå. Vi vet alle at når noe skal spares er lønn en slik salderingspost. Det sies at lønnsutgiftene kan spares inn med å avvikle/redusere bemanning ved tilstøtende brannstasjoner til Finnsnes, samt redusere dagens hjemmevaktberedskap, som utgjør cirka 2 millioner kroner i lønnsutgifter per år.

Det betyr i praksis at Solli, Kårvik, Gibostad, Fjordgård og for alt jeg vet, Rossfjord brannstasjoner ligger skummelt til i endringer for hjemmevaktreduksjoner, selv om det er kompetanse både her og der. «Jeg mener signalene er tydelige, men er foreløpig ikke lagt fremst på tungen»! Rasering av det vi har i dag og min stemme blir ikke med på lasset her!

Det er umulig å få dette regnestykket til å gå i hop i praksis. Dette bidrar ikke til styrket beredskap på denne siden av brua, men en utøvelse av maktdemonstrasjon som kun virker splittende. Fagmiljøet er fullt mulig å ivareta med en forutsigbar ledelse, øvelser og god forståelse på lokalkunnskap og fremtidige kompetansemuligheter. Her erdet mye å hente i vår nyfødte kommune.

Jeg setter stor pris på at erkjennelsen i at den informasjonen som fremkommer i media, som jeg ved enhver anledning har bemerket, synliggjøring av behovet for to spesielle organisatoriske faktorer - hensynet til Gisundbrua som en særdeles sterk faktor, og kravet til å omorganisere sine deltidsansattes avstand til stasjonen. At det ikke har vært stilt mer krav til avstand til stasjonen og samtidig benyttet de som jobber i nærheten av stasjoner når alarmen går, er uforståelig, samtidig som det åpnes opp for krav som ikke tilfredsstiller dag- og døgnkasernering!? Dette vet ledelsen om.

Selv er jeg svært opptatt av beredskap der folket bor, og jeg er ikke villig til å endre på strukturen kommunestyret allerede i siste ROS-analyse har vedtatt. Det er totalberedskapen som teller og spesielt slik landskapet er utformet med kun ei mulighet til passasje mellom fastlandet og vakre Senja.

Til folkeopplysning er det å bemerke: Det er gledelig og tilfredsstillende at dagens beredskap på Senja-siden - Solli brann/bistasjon har kompetanse for å opprettholde beredskap mellom kl. 16:00 og kl. 08:00. På toppen av lykke har vi unge fremadstormende ungdommer som ønsker å bidra til fremtidig beredskap, redde liv og verdier, og som er kommet godt i gang med den grunnleggende utdanningen.

Mannskapet tilhørende Solli brannstasjon har til folkeopplysning vært utalarmert til innsats på Silsand og til den siste boligbrann på Finnsnes ved Finnsnes barneskole. Synd at dette ikke er fremkommet som faktainformasjon til folket i iver etter å kasernere på Finnsnes. Gibostad brannstasjon var også en del av den siste boligbrannen. Godt jobba, dere!

For oss på Silsand og omegn er beredskap like viktig som før kommunesammenslåingen. Folketallet ser ut til å øke ved øket næringsvirksomhet og det kan fort oppstå flere alvorlige hendelser som bidrar til kaos og full stans på Gisundbrua, i den økende trafikktettheten og urolige værforandringene vi opplever.

Min mening er at Senja brann og redning må starte i riktig ende, dere! Først utdanning av mannskapet. Så etablere godkjent fysiske arbeidsforhold slik at arbeidsmiljøet bedres og avvik kan lukkes.