Torskeoppdrett i Senja kommune:

Norges største sjømatkommune må tenke nytt

FREMTID: – Min vurdering er at det vil være svært merkelig om den kommunen som markedsfører seg selv som Norges største sjømatkommune ikke skal sette av lokaliteter til marine arter — det kan være både torsk, kråkeboller, tang etc. — hvem vet hva fremtiden bringer, skriver Egil Johansen. Bildet er fra Flakstadvåg laks.   Foto: Foto: Terje Bendiksby, NTB

Jeg forventer ikke at så mange skal lytte til en enkel fiskekjøper ute i Botnham

Egil Johansen
meninger

Verdens befolkning stiger så raskt at mange har tenkt på hvordan det skal være mulig i fremtiden å brødfø alle. FN-systemet sendte for noen år siden en henvendelse til norske myndigheter om at Norge som et rikt land med en veldig lang kyst burde produsere mer mat. Datidens regjering tok selvfølgelig dette alvorlig, og noe av landets fremste ekspertise ble satt på saken.

I mediabildet ble resultatet kjent som Sintef-rapporten. Veldig forenklet så var konklusjonen at Norge i en gitt tidsepoke kunne femdoble sjømatproduksjonen. Men da måtte Norge ikke bare fokusere på lakseoppdrett og tradisjonelt fiskeri, men også utvikle nye næringer. Det kan være alt fra torskeoppdrett, kråkeboller, tang og tare osv. Mer avanserte produkter innenfor både medisin, kosthold og kosmetikk — basert på havets mangfold kommer nok også.

Senja kommune ble nylig kåret til Norges største sjømatkommune målt i produksjon. Årsaken til denne viktige førsteplassen knytter seg til det mangfold som vi over lang tid har opparbeidet oss. Ingen andre steder i landet finner man et så bredt utvalg innen lakseoppdrett, rekeindustri, pelagisk industri, videreforedling, tradisjonell fiskeindustri, en variert fiskeflåte, tilknyttet service osv.

Kommunen skryter ofte av sjømatkommunen Senja — og jeg vil påstå at førsteplassen har medført en litt ekstra stolthet til det vi driver med. Man skal ikke se helt bort i fra at dette fokuset kan gi seg utslag i at vi kommer litt høyere opp i offentlige prioriteringer, enten det gjelder samferdsel eller annen infrastruktur-bygging.

Men vi opplever selvfølgelig også at vi er en del av en internasjonal trend, der utkantene blir mer utkant og flere vil bo i byene. Det er derfor utfordrende å øke befolkningsgrunnlaget, selv om vi på mange måter er heldig som har alle naturressursene omkring oss, naturligvis også innenfor andre næringer enn sjømat.


Oppdrettstorsk under lupen — skal finne ut om kvaliteten har blitt bedre

Er kvaliteten på oppdrettstorsk blitt bedre de siste 15 årene? I løpet av vinteren skal forskere ved Nofima og restaurantbransjen finne ut av dette.


Undertegnede har mitt gode liv her ute i Botnhamn, og jeg tenker ofte på at vi alle sammen skal være både dyktige og heldige dersom vi skal hevde oss i fremtiden. Storsamfunnet har bidratt mye, og vi trenger mer. Utbygging av strømnettet og dypere havn er bare to eksempler. Men først og fremst må vi gå foran selv og vise at her skapes verdier og skattepenger. Noen må da tenke nytt.

Den nye kommunen vår vedtok for en tid tilbake en ny kystsoneplan. Jeg var en av dem som påpekte overfor ordfører og andre at jeg fant det noe merkelig at kommunestyret skulle vedta en kystsoneplan som utelukkende hadde avsatt lokaliteter til lakseoppdrett. Trodde man ikke på Sintef-rapporten, trodde man ikke på at det skulle komme nye næringer, skulle ikke kommunen legge til rette for nye marine arter? Vi er heldig som har en ordfører som lytter til innspill og som ser hvor de store verdiene kommer fra.

Kommunen fikk nylig en utbetaling fra Havbruksfondet på 28 millioner. Det er gode penger å ha når budsjettet skal settes opp. Fra barnehage til eldreomsorg og alt mellom der, så er behovene store. Men hvem vet hva som befinner seg i et «havbruksfond» om 20 år — tang og tare eller torskeoppdrett? Ordføreren var neppe alene, men uansett så gikk det ut en oppfordring fra kommunen om at dersom noen satt med tanker om å starte torskeoppdrett, så kunne det være aktuelt å gi dispensasjon fra den nylig vedtatte kystsoneplanen.

I mitt hode så var det slik at alt dette hang sammen — fra FN sin oppfordring til å øke sjømatproduksjonen og helt ned til de konkrete tiltakene, hvor en ny liten gren av den mangfoldige sjømatnæringa kunne være torskeoppdrett. Men du verden for et «sirkus» som startet. Jeg unnslår selvfølgelig ikke alle sin rett til å avgi sin mening inn til det kommunale systemet. Det skulle bare mangle, men i alt dette, hvor ble verdiskapingsperspektivet av, hvor ble behovet for arbeidsplasser av?

Lokalavisen skal selvfølgelig rapportere fra de tingene som skjer og som befolkningen er opptatt av. Det er helt naturlig å referere fra de forskjellige innspillene, men det må være tillatt å spørre om det ikke skal være en viss balanse blant de aktørene som avisen selv henter frem? Miljøvernorganisasjoner er helt naturlig å slippe til i debatten — men hva med dem som har et litt annet perspektiv, nettopp på fremtidige arbeidsplassene, behovet for innbyggere, skattepenger osv?


Krever at kommunestyret skal ta endelig avgjørelse i oppdrettssaken

I mars vedtok Senja kommunestyre å delegere den endelige avgjørelsen i saken om etablering av torskeoppdrett i kommunen, til Utvalg for Samfunnsutvikling. Opposisjonen i Senja kommune krever nå at den omstridte saken skal behandles i kommunestyret.


Torskeoppdrett har vært prøvd før uten økonomisk bærekraft, men Statens eget forskningsorgan Nofima har holdt forskningen i gang, og man er nå kommet mange generasjoner fremover i utviklingen av den torsk som skal oppdrettes i fremtiden. Det finnes en ny tro på at dagens yngel vil egne seg mye bedre. Vi kan få en ny viktig næring, men det betinger at noen kommuner på kysten avsetter lokaliteter til dette. Torskeoppdrett vil i første omgang være et lite supplement som lokale aktører kan ha en mulighet til å engasjere seg i. Eller er det slik at børsnoterte lakseoppdrettere skal ha all fokus?

Det er Senja kommune som snart skal avgi et svar på om de vil avsette inntil ni lokaliteter i kystsoneplanen. Kommunen er planmyndighet og er tildelt det ansvaret. Dette må etter min vurdering gjøres av kommunestyret. Når kystsoneplanen ble vedtatt av kommunestyret, så er det logisk at tillegg og endringer må gjøres av samme organ. Dette vet selvfølgelig kommunens saksbehandler, det er bare i media det fremkommer med en noe annen fokus. En slik «prikk i kartet» tildeles ingen konkret aktør med navn — det er en åpning for å søke på en lokalitet.

Denne saken kom dessverre noe skjevt ut av hoppet. Det var nok ikke kommunens intensjon å skape forvirring, men i dagens Facebook- og mediaverden så tar enkelt ting av i en retning som etter min enkle vurdering ikke var nødvendig. Forklaringen er som følger.

Senja kommune har ikke myndighet til å tildele en lokalitet til verken torskeoppdrett, laks eller annet. Staten har gitt den fullmakten til fylkeskommunene. I søknader om oppdrettslokaliteter så skal kommunen annonsere søknaden, samle inn merknader og avgi en høringsuttalelse. Vedtak som omhandler kystsoneplanen og en konkret lokalitetssøknad er to forskjellige saker. Flere har stått frem og krevd at saken ikke bare kan behandles i utvalget, men må opp i kommunestyret. Det er å slå inn en åpen dør.


Anbefaler Senja å avslå søknadene om lokaliteter for torsk

Senja kommune bør avslå søknadene om dispensasjon i kystsoneplanen for å etablere torskeoppdrett. Det anbefaler Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som mener det er uheldig at det legges opp til dispensasjonsbehandling i en sak som kan ha så inngripende virkning på miljøet.


Jeg forventer ikke at så mange skal lytte til en enkel fiskekjøper ute i Botnhamn. Men min vurdering er at det vil være svært merkelig om den kommunen som markedsfører seg selv som Norges største sjømatkommune ikke skal sette av lokaliteter til marine arter — det kan være både torsk, kråkeboller, tang etc. — hvem vet hva fremtiden bringer.

Hvorvidt søker skal hete Wilsgård, Norcod, Kime eller noe helt annet — det er som sagt etter min vurdering en helt annen sak. Fremtidige lokalitetssøknader har kommunestyret delegert til utvalg for samfunnsutvikling. Fylkeskommunen gjør det forvaltningsmessige vedtaket. Slik saken blir fremstilt i media så blandes vedtak i forhold til kystsoneplanen og høring i forhold til lokalitetssøknader sammen.

Flere av (de negative) høringsinnspillene som er blitt trukket frem kommer fra reiselivsnæringa. Det skal vi alle ha respekt for. Men hva om en fremtidig liten ekstra fot for dem er å samarbeide med en lokal aktør som oppdretter blåskjell, tang og kråkeboller — og dette blir tatt med til anleggets kjøkken og blir en ny spennende opplevelse for turistene?

Reiselivsnæringa må også utvikle seg. Når den næringa i sin tid fikk jaget sildeflåten ut av Bergsfjorden så har altså Nofima mange år senere dokumentert det som alle fiskerne visste — at reiselivsnæringa arbeidet mot seg selv. Det hele hang faktisk sammen slik at det samlet seg mer hval når fiskeflåten satte sine nøter i sjøen.


– Torskeoppdrett er en dårlig idé– H

– Torskeoppdrett skremmer rett og slett vannet av meg, sier daglig leder Ruben Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.


Det er også en fin liten utvikling for demokratiet vårt at kommunestyremøtene sendes som TV i lokalavisen. Mange vil følge spent med på om kommunestyret legger til rette for fremtidige nye lokaliteter til marine arter. Det er flere år frem i tid, og en helt annen sak om Per eller Pål får tildelt sin konkrete lokalitet til oppdrett av sin utvalgte art, og om den avsatte lokaliteten egner seg til torskeoppdrett eller noe helt annet.