Vi må beskytte dem mot seg selv

ulykke senja roser båt fiskere  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Vi må forberede og lære turistene om hvilke naturkrefter de møter

Sjefredaktør Steinulf Henriksen i Folkebladet
meninger

Den enorme turiststrømmen til Nord-Norge de siste årene er en gave. Men den utfordrende naturen vår til havs og til fjells som lokker mange av dem hit, setter oss som verter på store prøver. Vi må ta vare på de som kommer på besøk og utfordrer naturen — og vi må beskytte dem mot seg selv.

Det siste fikk vi et klart bevis på tirsdag denne uka. Til tross for at de ble advart, gikk to russiske turistfiskere til havs utenfor Månesodden på Senja med en 19 fots plastbåt i dårlig vær. Noen timer senere ble begge funnet omkommet. Lokale fiskere kaller det ren og skjær tullskap, i et vær som ville vært utfordrende selv for en sjark på 30 fot.

Det er et politisk ansvar å gripe inn og skjerpe krav til både de som leier ut båter — og til turistfiskerne selv. Hvert fjerde menneske som døde i en fritidsbåtulykke i 2018 var turist. Rednings-selskapet og Statens havarikommisjon mener reglene for utleie må skjerpes. Statistikken bør skremme vannet av noen og enhver.

Det hersker ingen tvil om at svært mange av de som kommer til Norge for å leie båt mangler kjennskap og kompetanse om vår værharde kyst og ofte brutale farvann. Noen av dem har knapt vært «uttaskjærs», de driver gjerne sin sportsfiskeinteresse i elver og innsjøer. Hos oss møter de åpne hav, store bølger, mye vind og ikke minst; skiftende værforhold som kan gå fra flatt hav til truende uvær på et fingerknips.

De to russerne som omkom tirsdag er de første som dør i en ulykke med fritidsbåt i år. Men de blir etter all sannsynlighet ikke de siste. Ser vi ti år tilbake i tid er hver sjette person som omkommer i fritidsbåtulykke i Norge en turist. Havarikommisjonens rapport fra 2018 beskriver en dyster virkelighet: Halvparten av de som omkom i 2018 hadde kantret eller falt over bord. I de fleste tilfeller tok det mer enn 45 minutter for andre ble klar over at de var i nød. Hver fjerde forulykkede var utenlandsk turist i leid båt. Hver femte forulykkede omkom etter at båten gikk på grunn eller kolliderte — og mange av ulykkene skjedde ved høy fart, i rus eller i tussmørke.

Rapporten er et klart bevis på at det må tas grep. Kravene til båtutleiere og utstyret må skjerpes. Klare begrensninger, for eksempel at båtene ikke skal brukes over en bestemt vindstyrke, kan være et tiltak. Arild Braathen i Redningsselskapet, tidligere regionleder i nord, tar til orde for AIS-påbud. – Hadde båten hatt AIS, ville vi funnet dem med en gang, sier Braathen til Nordlys. AIS sender posisjonen på båten, og vises dermed på kartet. Utleiebåter har ikke krav til dette. Det er heller ikke krav om VHF for utleiebåter. Det har derimot alle fiskebåter.

Men ikke minst må vi forberede og lære turistene om hvilke naturkrefter de møter, enten det er om rasfare i fjellet eller brått skiftende værforhold og holmer og skjær til havs. Og de må kurses. Ta et blikk til USA, kanskje er det noe å lære: Skal du leie en vannskuter i det vi oppfatter som smult farvann, må du ofte gjennom et skriftlig «kurs» først. Skriftlige erklæringer om at du skjønner hva det innebærer og forstår risikoen når du oppsøker utfordrende attraksjoner og naturopplevelser, er heller ikke uvanlig.

Å klatre i fjellene på Senja både vinter og sommer, eller gå ut på storhavet i fritidsbåt, er forbundet med stor risiko. Derfor må det også stilles strengere krav til utleiere og turarrangører. Vi som lokalbefolkning må være bevisst på å gi gode råd og advare de som spør — fordi det er åpenbart at mange ikke aner hva de gir seg ut på i en natur vi er vokst opp med og kjenner på godt og vondt.

Men det hjelper lite hvis de ikke lytter. Derfor må det også strengere regler til for utleiere og utstyr. De som ikke forstår sitt eget beste må stoppes og beskyttes mot seg selv.