Folkebladet økte i fjor opplaget med 361 eksemplarer og har nå et godkjent opplag på 6.397. Her er Folkebladets redaksjonelle selvangivelse for 21023.
Pen økning i opplaget for Folkebladet
Høydepunktet i 2023 var en idrettsfest
Redaktørens gjennomgang:
Etter tre år preget av korona-pandemien og Ukraina-krigen også i den lokale nyhetsbildet, ble fjorårets store høydepunkt i Folkebladets region en idrettsfest av internasjonale dimensjoner, der Folkebladet satset tungt redaksjonelt, også på direktesendt TV.
Marcialonga. Vasaloppet. Birkebeinerrennet — og til sammen 14 av Europas største langløp i langrenn som inngår i verdenscupen. Med finale under Reistadløpet på Bardufoss og Summit 2 Senja, og innspurt på Lund-kaia på Finnsnes med hurtigrute-turister og 4.000-5.000 tilskuere langs løypa gjennom sentrumsgatene. Det var knapt til å tro! Jeg skrev en kommentarartikkel før den spektakulære avslutningen av verdenscupen i langløp som fant sted palmesøndag i 2023, med tittelen «Skjønner vi egentlig hvor stort dette er?» — og stilte spørsmålet «Hvor stort kan det bli i framtida?» Vi begynner å ane det, også i mediehuset.
Her er noen bilder fra nyhetsåret 2023:
Ski Classics er konseptet — det ble lansert for første gang i 2011, og de siste årene har tradisjonsrike Reistadløpet på Bardufossvært med på den TV-sendte langrennsfesten. Nå er nyvinningen Summit 2 Senja tatt inn i det gode selskap. Ei sammenhengende langrennsløype på over ti mil er fra Setermoen via Bardufoss og helt ned til Finnsnes sentrum prepareres og brukes av turfolk og aktive skiløpere. Her ligger det store muligheter for regionen i årene framover. Også for Folkebladet, som hadde enorm trafikk på våre TV-sendinger fra Bardufoss og Finnsnes i fjor, med nærmere 30.000 seere de to dagene.
Visjonene og potensialet er enormt for å utvikle de to lokale løpene til et slags mini-Vasaloppet — verdens største og eldste turrenn — det første fant sted for 100 år siden, og har rundt 15.000 deltakere i en gigantisk fellesstart. Dit når vi kanskje aldri i Folkebladets nedslagsfelt, men se for deg TV-bildene: Mens Vasaloppet går i Dalarna, ni mil i de svenske skoger mellom Sälen og Mora, byr Reistadløpet og Summit 2 Senja på ren arktisk galskap fra fjell til fjord. Vi vet at arrangørene har tenkt tanken, kanskje snarere drømt en nesten uvirkelig visjon og mulighet. Det er knapt mulig å regne verdien dette kan gi regionen av internasjonal oppmerksomhet, positivt omdømme og markedsføring. Riksdekkende TV-kanaler i en lang rekke land følger tett på Ski Classics — og medieoppmerksomheten ellers er enorm.
Året i Midt-Troms ble ellers preget av et kommunevalg som sprengte alle tidligere valg-rekorder når det kommer til lesing av politiske nyheter, og ikke minst oppslutningen om våre direktesendte TV-debatter, som Folkebladet hadde fire av. Debatten i Senja kommune ble sett av 2.000 unike seere. At lokalpolitikk er kjedelig og lite engasjerende er en seiglivet myte — men for Folkebladets del er den avlivet en gang for alle. Det viser leser- og seertallene med all tydelighet. Det er godt for lokaldemokratiet — og godt for lokalavisa!
Også dramatiske hendelser, ulykker og invasjon av pukkellaks i lokale elver, blant annet Målselva, engasjerer og var blant fjorårets mest leste saker. Salget av kulturinstitusjonen Kråkeslottet på yttersida av Senja skapte et enormt engasjement, og ikke minst en storm av leserinnlegg.
I Folkebladet har vi lyktes godt med den digitale transformasjonen, og selv om papiropplaget fortsatt går sakte nedover øker det digitale salget såpass mye at vi kommer ut av 2023 med noe over 6.000 i opplag. Etter flere år med nedgang har opplagspilene pekt i riktig retning de siste årene. Og aldri før har vi hatt flere lesere totalt. Både unike brukere og sidevisninger har økt formidabelt i løpet av 2023. De interne målene om 14.500 unike brukere og 70.000 sidevisninger daglig når vi stort sett hele tiden. Våre digitale produkter innbefatter folkebladet.no, folkebladet-TV, podcast, e-avis (papiravisa på nett) og VGs e-avis.
Her er noen av forsidene fra 2023
Og for femte år på rad siden stiftelsesåret i 1965 kan Folkebladet AS notere større inntekter fra opplagssalg enn annonsesalg. Første gang det skjedde var i 2019.
Folkebladet befester sin posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling. Spesielt på nett-TV, der vi er tredje størst Polaris Media i produksjon av TV-innslag, med totalt 523 innslag i 2023 — bare slått av våre storesøstrene Adresseavisen og Sunnmørsposten.
Papiravisa er fortsatt viktig for oss, og takket være en intens matvarekamp på Finnsnes og andre annonsører som fortsatt peker på papirproduktet, står papiret fortsatt for halvparten av våre inntekter, og gjorde at vi kom ut seks dager pr. uke i hele 2023. Folkebladet er med drøye 6.000 i daglig opplag Norges minste seksdagersavis. I likhet med svært mange andre mediehus i Norge besluttet Folkebladet i 2023 å redusere antall papirutgivelser. Fra 11. mars 2024 blir Folkebladet tredagersavis på papir. Hverken økonomisk, distribusjonsmessig eller miljømessig er det mulig å fortsette med seks utgaver. Bare 2024 vil vise hvordan reaksjonen blir i markedet, ikke minst blant våre eldre lesere som sverger til papiret.
Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er å være «En viktig del av hverdagen» for våre lesere, kunder og forbindelser. Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier: «Folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig». I 2023 har spesielt satsingen på nett-TV og direktesendinger vært fokusområder. Vi har streamet alle kommunestyremøtene i Senja kommune, med svært solide seertall, på det meste over 5.000 sidevisninger fra et enkelt møte. I 2023 har vi produsert rundt 200 direktesendinger på TV, og i snitt publisert to TV-innslag pr. dag. Det er svært mye, også i nasjonal sammenheng, i et relativt lite mediehus.
Vi satser også på podcast, og har hatt gode lyttertall både på de ordinære podcastene og Folkebladet Ung, en podcast laget av to 18-åringer som er frilansere i Folkebladet.
Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber hver dag for å forsøke å innfri Polaris-konsernets formålsparagraf om «å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt». Folkebladets nyhetsdekning, leserinnlegg og leder- og kommentarartikler har åpenbart hatt stor interesse, og mange av disse artiklene og TV-produksjonene er blant de mest leste og sette i 2023. Vi overvåker kommentarfeltene nøye, vi stenger om natta — og har i all hovedsak opplevd at de som kommenterer holder et greit saklig nivå. I løpet av året har vi fjernet et sted mellom 20 og 30 kommentarer.
Journalistfaglig utvikling: Folkebladets egen «Folkeskole» — et internt seminar med fokus på faglig utvikling, ble i 2023 arrangert på «Senja by Heart» i Torsken. Temaet i 2023 var naturlig nok planlegging av frekvensnedgangen fra seks til tre papiraviser pr uke og satsingen digitalt. I mediehuset har det vært løpende faglige diskusjoner, både på morgenmøter, redaksjonsmøter og fra sak til sak.
Priser: Under den nordnorske mediekonferansen «Svarte Natta» 2023 ble Folkebladet tildelt Skarven-prisen for beste TV-produksjon for «Nissorama». Den ble produsert og publisert før jul i 2022. «Nissorama» er en TV-serie med fem lokale kjendiser som seerne skulle avsløre hvem var — og gikk over i alt 20 TV-sendinger.
Etikk: Folkebladet hadde èn sak i Pressens Faglige Utvalg i 2023. Saken omhandlet en hendelse med en Finnsnes-taxi i Harstad. Saken ble laget av Harstad Tidende og publisert også i Folkebladet. Klagen mot Harstad Tidende og Folkebladet ble gjenstand for forenklet saksbehandling, og PFU konkluderte med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.
Kilder: Våre kilder er – i likhet med for de fleste nyhetsmedier – i for stor grad ledere i kommunal/statlig virksomhet og sentrale aktører i næringsliv, foreningsliv osv. Men vi forsøker bevisst å få fram nye stemmer, og skape engasjement blant «kvinnen og mannen i gata». Det gjør vi blant annet ved å dra ut med videokameraet og spørre «vanlige folk» hva de mener om strømpriser, dagligvarepriser, vær og vind og lokale problemstillinger — for å skape et folkelig engasjement.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
At vi etterlever både Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og andre retningslinjer for god presseskikk .
At vi lar flest mulig stemmer slippe til i den offentlige ordskiftet, at vi har en god og variert kildebruk, og at vi er nøye med samtidig imøtegåelser, tilsvar og oppfølgingssaker.
At vi utøver vårt samfunnsoppdrag, at vi er både heiagjeng og vaktbikkje — og i journalistikken lever opp til våre kjerneverdier: Folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Folkebladet ber våre journalister (og andre ansatte) holde en lav profil i kontroversielle og aktuelle lokale spørsmål/diskusjoner på sosiale medier. Vi ønsker heller ikke at journalister sier ja til tillitsverv, i alle fall ikke i lokalpolitikken og helst ikke i foreningslivet — bortsett fra innen kultur/idrett. Vi har et munnhell på Folkebladet som sier at «du gjerne kan være med i velforeningen der du bor, men la andre bestemme hvor du skal bære stein på dugnad»...
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Vi har sterkt fokus på KI, og å holde kontroll med bruken. Hittil har vi brukt det til å lage såkalt «Oppsummert» - korte faktabokser til artiklene som tar ut kjernen i innholdet (VG-modellen), og til å tekste videoinnslag. Men uansett hva vi bruker KI til, skal det alltid være mennesker av kjøtt og blod som kontrollerer og godkjenner innholdet som brukes. KI kommer til å bli stadig viktigere som faktabase og «assistent» i journalistikken, men desto viktigere er det å følge med og kontrollere innholdet for både journalister og redaktører.
Dette var de mest leste sakene hos Folkebladet i 2023
Det ble publisert 9.893 artikler på forsiden av Folkebladet i 2023. Totalt ble det på hele nettstedet publisert i overkant av 72.000 artikler, videoer og podcaster.
Totalt hadde Folkebladet.no over 24,2 millioner sidevisninger i 2023, og hver dag var i gjennomsnitt 15.000 unike datamaskiner/brukere innom.
Mest lest (artikkelvisninger)