EN BAUTA: Hermod Bjørkestøl har satt tydelige spor etter seg i langrennssporten så vel nasjonalt som internasjonalt. Med sin gode faglige innsikt og sitt engasjement har han bidratt sterkt til fornyelse både organisatorisk, sportslig og kommersielt (som trasédesigner). Hermod ble en legende innenfor langrennssporten og navnet hans står som en bauta i skihistorien. Han var bosatt i Målselv store deler av sitt liv.

Hermod Bjørkestøl, skientusiasten fra Uløybukt, er gått ut av tiden, som de sa i gamle dager Dette uttrykket er etter min mening så dekkende for en søkende, vital og aktiv kar som Hermod var så å si helt fram til siste stavtak i sitt livsløp.

Da jeg i Årboka «Menneske og miljø i Nord-Troms» 2012, portretterte Hermod, hadde artikkelen overskriften «Sporsetteren». Dette portrettet er også å finne i Troms Skikrets sin 100-års jubileumsbok «Skispor i Troms ... fra lokale grender til globale egner». Tittelen er representativ ikke bare for skisporten i Troms Skikrets, men også for Hermod som langrennsløype-konstruktør på øverste internasjonale nivå.

Sammen med sine kamerater i hjemtraktene lagde han skispor for så senere å utvide «løypenettet» både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For å bringe langrennssporten inn i en mere tidsriktig versjon, ville Hermod lage publikumsvennlige traseer der så vel TV-seere som publikum inne på selve skistadion kunne følge løperne nærmest kontinuerlig i de sløyfene hver distanse besto av. Dermed kan vi definere han både som en langrennssportens reformator og konservator i samme person. Med sitt kyndige blikk betraktet Hermod terrengets topografi og de muligheter som lå der for å lage flotte traseer slik at skisporene tilfredsstilte de gjeldende formelle normer.

Grunnlaget for sin internasjonale karriere på dette feltet la han da han som rennleder i Holmenkollen, fikk Skiforeningens mandatet til å modernisere langrennsøvelsene i nasjonalanlegget. Poenget var å gjøre arrangementet mer publikumsvennlig med relativt korte sløyfer der løperne flere ganger var innom arenaen til passering. Samtidig lettet dette TV-produksjonen slik at publikum kunne følge TV-sendingen på storskjerm. I Salt Lake City ble Hermods OL-løyper både høyt verdsatt og normdannende, en anerkjennelse som ble signert med navnet «Hermod Hill» på en avgjørende motbakke i denne traseen.

Hermod har vært ansvarlig for langrennsløypene i 5 – fem – OL i perioden 2002 – 2018 samt for VM i Holmenkollen i 2011.

I sine mest vitale år var han både rennleder for langrennsøvelsene i Holmenkollen samtidig som han var leder av langrennskomiteen i Norges Skiforbund. Gjennom sitt store engasjement og faglige dyktighet på dette feltet, hadde han utenom det å være det internasjonale skiforbundet, FIS, sin fremste ekspert på løypetraseer, også flere andre verv på det øverste nivået i internasjonalt langrenn. Med bakgrunn i dette er han hedret med FIS sin høyeste utmerkelse; æresmedlemskap!

Spesielt interesserte kan lese nærmere om hans liv og levnet i kapitlet om langrenn i boka «Skispor i Troms ... fra lokale grender til globale egner».

Apropos denne boka: Styret i Troms Skikrets hadde vedtatt at det skulle gis ut en jubileumsbok i anledning 100-årsjubileet i 2021, men tiden gikk og ingenting skjedde.

Hermod grep fatt i saken og fikk prosjektet på sporet ved å få engasjert en kvalifisert redaktør samt få opprette en prosjektgruppe der man fordelte ansvar for de ulike grener. Selv tok han rimeligvis ansvaret for kapitlet om langrenn, og dessuten bidro han i samarbeid med redaktøren til de tekster som skaper helhet og sammenheng i en beretning under en så vidtfavnende overskrift som «Skispor i Troms»

Med sitt vennlige og imøtekommende vesen var Hermod rett og slett en meget jovial og sympatisk mann med stor personlig integritet og en iboende ydmykhet til livet.

Leif-Harry Hansen