Lørdag tok Haugsnes bronse i et knallsterkt startfelt under Randonee-NM på Kvaløya.

– Det var veldig bra fysisk sett, det funket veldig bra, så jeg er kjempefornøyd, sier Haugsnes.

Løypetrasseen til Skittentind Rando ble endret til en alternativ trase på fredagskvelden, men Haugsnes mener ikke det preget kvaliteten på konkurransen.

– Den fungerte utrolig bra, vel så bra som den gamle. De alternative traseene blir ofte mer kjedelig, men denne var knallfin å konkurrere i, så det var ikke noe dårlig alternativ. Det gjorde ingenting med kvaliteten på konkurransen i det hele tatt, mener han.

Løperne gikk ca.18 kilometer og 1850 høydemeter. Haugsnes gikk i mål på tida 1:49 og var minuttet bak Vegard Øie som ble nummer to. Ned til 4.plass var det god margin. Lars Erik Skjervheim tok gullet.

Sterkt startfelt

Det har ikke vært et så sterkt startfelt som dette på mange år i Randonee-NM. Derfor var det ekstra sterkt av Haugsnes å havne på pallen.

– Ja, det synes jeg. Det er egentlig sjeldent at alle har muligheten til å stille opp. Hele randonee-landslaget var der og noen wc-løpere fra utlandet også. Det var artig at man hang såpass godt med. Spesielt oppover henger jeg bra med, så har jeg litt å hente på nedoverkjøring, forteller han.

Haugsnes har trappet ned og trener ikke like mye som før. Han kjører likevel gode hardøkter og tror at han sikkert flyter litt på sitt grunnlag fra før med mye trening over mange år.

– Jeg trener mye hardtrening nå, men det blir jo litt mindre mengde. Kjører du hardøkter med god kvalitet, så får du mye igjen for det. Skal du bli virkelig god, så du ha mye mengde også, men det er tidkrevende.

Utstyrskluss

– Hadde du trodd på medalje på forhånd, med et så sterkt startfelt?

– Jeg tenkte at jeg kunne ta medalje, såpass tro hadde jeg på meg selv. Jeg så at mange av de beste i landet kom, så teoretisk sett skulle jeg ikke være på pallen, men jeg hadde en veldig god dag. Underveis skjønte jeg at jeg kunne bli 2 eller 3, sier bronse-vinneren.

Han hadde nemlig 2.plassen i sikte, men den ene bindigen vred seg og han fikk litt problemer.

– Jeg lå likt med han som ble nummer to på toppen, så jeg kunne kjørt ned sammen med han, det er ofte lettere å ligge bak en løper og følge med litt på hvordan han gjør det. Da vet man litt mer om terrenget og kan kjøre i samme spor.

– Men jeg er egentlig bare glad for at jeg fikk ordnet den bindingen og fikk fullført, avslutter han.