KARI BREMNES REFLEKTER en del om livsløpet og det å bli eldre i konsertforestillingen «Når du kommer dit». Den ubarmhjertige tiden, som hun uttrykker det, bare forsetter å tikke og gå enten man liker det eller ikke. Noen dager har vi ikke lyst til å møte i det hele tatt, men som Bremnes ganske riktig påpeker har vi ikke noe valg. En ny dag kommer uansett om vi ønsker det eller ikke.
FRA SITT STÅSTED i livet – som jeg regner med at tittelen på konsertforestillingen er en beskrivelse av – skuer Kari Bremnes fram og tilbake. Aller mest tilbake. Bortsett fra et interessant sideblikk på vitenskapelige teorier om det å kunne reise fram og tilbake i tid er det tilsynelatende ikke de store og avgjørende opplevelsene i livet Kari Bremnes deler med publikum. Hun snakker om sine besteforeldre, foreldre og et spesielt møte med en parkeringsvakt i Oslo. Ting som likevel har gjort inntrykk, og vært med å forme henne som menneske og artist.
Skapte jubel i fullt hus
SOM KONSEPT SKILLER ikke «Når du kommer dit» seg så veldig mye ut fra Kari Bremnes´ vanlige konsertopptredener, der hun ofte har en liten historie å dele med sitt publikum mellom musikkinnslagene. Men i denne konsertforestillingen er dialogbiten likevel utvidet såpass mye at hun rekker å dele noen av sine tanker og opplevelser med menneskene som har betalt for å sitte i salen.
SELV OM «NÅR du kommer dit» er Kari Bremnes´ første store teaterprosjekt må vi ikke glemme musikken, som i dette tilfellet nok er valgt ut for å utdype dialogen, der Bremnes også har skrevet noen helt nye låter eksklusivt for denne forestillingen. Som komponist, tekstforfatter og artist er Kari Bremnes etter min mening Norges beste, og rent musikalsk leverer hun selvsagt varene også denne gangen. Det gjør også hennes knippe av håndplukkede musikere, som Bremnes gir tid og rom til å utfolde seg instrumentalt også uten hennes «Innblanding».
DENNE GANGEN NØYER vi oss med å trekke fram en av låtene. Da er det naturlig å velge «Skrik», som ble kveldens publikumsfavoritt i Kulturhuset på Finnsnes. Låten er basert på tekster av den avdøde billeskunsteneren Edvard Munch, som Ketil Bjørnstad har skrevet melodi til. Ord kan egentlig ikke beskrive den spektakulære måten Kari Bremnes og hennes band fremfører denne låten på. Det må oppleves.