DET ER DRIV, det er trøkk det er melodiøst og det er behagelig vakkert; det er Durmål.
BANDET DURMÅL består av fem dyktige unge musikere som beveger seg i en spennende sjanger av folketoner, visesang, salmer og pop. De serverer en detaljrikdom i lydbildet som engasjerer ørene og skaper interesse.
ET LYTTENDE publikum i Vangsvik ble tatt inn i en musikalsk verden som bestod av følsomt, mykt, vart, tungt og groovy. Den lyse vokalen til Eline Hellerud Åsbakk flyter over den kompakte musikken. Dette er Hekla-land med små elegante musikalske detaljer, godt driv og herlig nordnorsk dialekt.
DEN STEMNINGSFULLE musikken passet godt inn i puben på samfunnshuset i Vangsvik. Musikken ligger i mange lag; gitaristene Torje Åsali Jenssen og Arnljot Nordvik utfyller hverandre, perkusjonist Jonas Karlsen skaper nydelige stemninger og bassist Christo Stangness gir en tung sugende rytme.
DEN INSTRUMENTALE Party joik dro med publikum som heltent klappet takta til de raske fingrene på banjo, gitar og bass, alle med hver sin solo. De gikk rett over i et behagelig groove med teksten "Æ trur ikkje på dæ". Det må de gjerne gjøre for jeg tror på dem, og det er enkelt å tro på disse musikerne.
I MINE ØYNE har nystartede Durmål en framtid og begrunnelsene er enkle: De beveger seg inn i en sjanger hvor band som Hekla Stålstrenga har gjort et flott forarbeid od skapt lyttere. De lager egne låter som står seg veldig godt både tett på publikum og på større scener. De er i startfasen med nye låter med stort potensial og kommer til å spille seg varme og bli bare enda bedre.
DETTE ER ET band som kan levere dempende salmer som skaper dyp ettertenksomhet med vakker sang, klokkespill og vokalharmonier. Dette er et band som får foten til å gå og på vuggesangen Ro, ro til Helgeland med rått groove å banjo kommer foten nok til å gå hele natta. Dette var litt uferdig, men likevel rett og slett tøft.
Anmeldt av Rune Ottarsen